The Killers: Sawdust
Etter kun to album i diskografien var det altså klart for b-sidene som ikke kom med på de offisielle innspillingene. Med hele sytten spor av mildt sagt varierende kvalitet er dette nok et bevis på en platebransje i krise hvor kua skal melkes mens den enda greier å stå oppreist.
The Killers har levert to fullengdere så langt i sin korte karriere, som begge har mottatt gode kritikker over hele fjøla. Bandet har levert en blanding av sår pop-rock, glam og storslåtte live-show som passer perfekt til stadionformatet. Med showbiz i blodet fra inntørkede Las Vegas i Nevada-ørkenen er det kanskje ikke så rart at bandet har appellert til en stor fanskare.
Sawdust er virkelig sagmugg i ordets rette forstand hvor man får servert en rekke låter som aldri burde fått sett dagens lys. Duetten med Lou Reed er rett og slett fæl, og hvorfor legenden har sagt seg villig til dette kan bare gudene vite.
Vokalist Brandon Flowers har en stemme som blir svært monoton ved å bruke samme vokalteknikk på majoriteten av låtene. Litt mer dynamikk både i melodilinjer og arrangementene hadde nok hjulpet noe, men mange av låtene kunne nok aldri reddes fra å falle livløse mot bakken.
Låttittelen Glamorous Indie Rock And Roll fra et band som The Killers bør få noen og enhver til å skru på det spørrende blikket. Med refrenget its only indie rock & roll for me fra et av de mest kommersialiserte pop/rock banda i verden for øyeblikket, er det ikke lett å la være å riste oppgitt på hodet og håpe at det hele er en dårlig vits?
En spade er fortsatt en spade selv om den sier noe annet. Dette er kun for die hard fans av The Killers, for vanlige dødelige føles det litt som om theyre getting away with murder.
Del på Facebook | Del på Bluesky