Lars Winnerbäck: Daugava
I mine ører står fremdeles "Söndermarken" som Winnerbäcks bauta i hans diskografi, men hans nye album "Daugava" inntar en god andreplass på lista. Nok en gang viser han uovertruffen låtskriverteft.
Han har vært i Irland og spilt inn sitt åttende album, og tatt i bruk tradisjonelle irske folketoner og smeltet dette sammen med sin egen stil.
Åpningslåta "Farväl Jupiter" setter standarden. Dette er hans urølpete svar på The Pogues-klassikeren "If I Should Fall From Grace With God". Heftigere åpningslåt kunne man vanskelig funnet.
Deretter går det slag i slag med hans sedvanlige miks av såre ballader og allsangvennlige rockere. Skiva har snurret og gått i mange uker nå, og jeg har fremdeles til gode å finne svakheter på dette albumet.
Winnerbäck har alltid vært en artist som skriver uvanlig sterke og gjennomførte tekster. Du skal lete med lupe for å finne nødrim i tekstene hans, og det hele er så perfekt gjennomført at det er en fryd å høre på. Det er et dystert preg over mange av tekstene her. Kjærlighetssorgen er en gjenganger, og Winnerbäck presenterer det hele med en sjel, følsomhet og innlevelse som få andre gjør etter ham.
I Sverige har Lars Winnerbäck vært en av de største stjernene i flere år, og populariteten hans har sakte men sikkert økt også her i Norge, til tross for minimal radiospilling. Hva som gjør at norske radiostasjoner fremdeles ikke gidder å playliste noen av låtene hans er et mysterium, da dette garantert bør fenge lytterne til alt fra Radio Tango til P4.
Uansett, "Daugava" er nok et strålende album fra vår svenske venn.
Del på Facebook | Del på Bluesky