Funeral: From These Wounds

Fire år etter bassist Einar Fredriksens tragiske dødsfall, gjenoppstod Funeral fra asken. I fjor var jeg fornøyd tilskuer til bandets glimrende opptreden på Inferno-festivalen, og i desember samme år var endelig comeback-plata klar. Og for et comeback den representerer!


Jeg er glad i doom metal, men må innrømme at Funeral aldri har vært blant mine største favoritter. Hovedgrunnene til dette har vært uheldig overforbruk av synth (la meg presisere at jeg ikke er noen motstander av instrumentet i utgangspunktet), og fager, men så altfor lys kvinnevokal som aldri har lytt så godt i mine ører. Selv foretrekker jeg doom metal med et råere og hardere uttrykk. På grunn av dette er det selvfølgelig ekstra gledelig å høre at Funeral har finjustert oppskriften siden sist. Nå fronter selveste Frode Forsmo (Minas Tirith) bandet, og synthen mikses med omhu inn i det dystre musikalske landskapet.

Låtene er langtrukne og seige. Ikke en eneste klokker heller inn under seks minutter. Den kvernende og intense "Red Moon" inneholder foruten en Frode Forsmo på sitt mest sakrale også ypperlige sammensmeltinger mellom keyboard og gitar. "Pendulum" og "Vagrant God" utpeker seg snart som en av mine personlige favoritter, hvor orientalsk-inspirert gitarspill med et innbitt sørgelig preg hører til blant hovedingrediensene hos sistnevnte.

Tittellåtens åpningsriff kunne riktignok vært hentet fra et Minas Tirith-album, men idet vokal og strykere setter inn hører man med det samme at dette er et umiskjennelig Funeral-produkt. "From These Wounds" er alt i alt en imponerende jevn plate med knallpartier som venter på å bli oppdaget i hver eneste låt.

Funeral ble forøvrig utsatt for nok en tragedie da også gitaristen Christian Loos ble funnet død i november. Heldigvis har de gjenværende bandmedlemmene bestemt seg for å fortsette til tross for tapet, og sjansene er derfor store for at mer kvalitetsdoom under Funeral-merkelappen vil dukke opp i fremtida.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Inferno Festival 2006: Dag 2

(18.04.06) (Oslo/PULS): Denne langfredagen bød på konserten de fleste hadde ventet på siden selveste Emperor skulle i ilden som siste band ut. Men dette var slett ikke den eneste høydaren som ventet. Doomveteranene Funeral stilte med ferskt materiale, Susperia viste seg fram med festivalens heftigste pyroshow, mens Endstille sto for dagens dose med tysk black metal og tilhørende liksminke.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.