Mary J. Blige: Reflections (A Retrospective)
Det er femten år siden hun debuterte, og det kan være på sin plass med en oppsummering. Resultatet er ei plate like elskelig som myk melkesjokolade.
20 år gammel spilte hun inn "What's The 411". Kalenderen viste 1992, og Mary J. hadde fått hjelp av selveste Shaun "Puffy" Combs. Han var flink i studio, men så hadde han da også litt av et materiale å jobbe med.
Forståsegpåerne utropte henne raskt til den nye Chaka Khan, Aretha Franklin... Femten år seinere står ungjentene i kø; de som gjerne vil bli benevnt som den nye Mary J. Blige.
Hun har ikke revolusjonert så veldig mye. Tvert om: Ser man produksjonen hennes som helhet - som dette albumet altså inviterer til - blir man nesten slått av hvor tradisjonell hun er. Tradisjonell svart, amerikansk soul.
Siden hun er aktiv i vår tid, fins her ganske opplagt element av den hiphop-kulturen P. Diddy står for, men de er ytterst beskjedne. Stevie Wonder er et mye mer egna utgangspunkt, og albumet inkluderer da også en nydelig duett der hun synger Wonders "As" sammen med George Michael. "One" med U2, er selvfølgelig også inkludert.
R&B-dronninga har talt, som hun har gjort i 15 år. Og det er vanskelig å argumentere mot henne.
Del på Facebook | Del på Bluesky