John Legend: Soulfull feedback!

(Oslo/Puls): John Legend leverte en ikke så legendarisk konsert foran en utsolgt Sentrum Scene, med massive lydproblemer og en tydelig irritert soulsanger som bokstavelig talt rev seg i håret i frustrasjon. Hans polerte ”Oslo Vestkant Soul” appellerte til publikum, men det var lett å se at det var anspente og slitne musikere på scenen.


John Legend / /


Kanskje det hadde holdt med en konsert denne dagen?

Norgesvennen John Legend var altså nok en gang tilbake i lille Norge for å ha konsert, dette faktisk for fjerde gang. (Femte hvis man teller med Nobel konserten han hadde tidligere på kvelden.) Med 2 album på samvittigheten som begge har solgt veldig bra her til lands og en masse store samarbeidspartnere som Lauryn Hill, Kanye West, Jay-Z og Alicia Keys, så fortjener den 25 år gamle mannen en plass i popstjernehimmelen, selv om han sliter med et lite Martin Lawrence-syndrom, "You either hate him, or love him…”


SING: "Baby I used to love you!" Foto: Odd Inge Rand

Over 1400 mennesker hadde kjøpt billetter på rekordtid og alle var til stede på Sentrum Scene, og 99% av dem igjen var faktisk strålende fornøyd bare ved å se han entre scenen, selv om han var over en halvtime forsinket. R&B er en musikksjanger som har alltid vært vanskelig å selge i Norge, spesielt med norske artister, men når albumet Get Lifted kom i 2004, så ble det en forandring på sakene. Man gikk mann av huse for å få tak i en kopi. Ja, til og med folk som ikke en gang var interessert i R&B tok seg en lytt. Det var den såkalte ”hypen” som tok Norge med storm, ikke John Legend. Man kan egentlig si at det var bare spørsmål om tid før det kom en suksessfull soulartist som var hyggeligere enn D’Angelo, tøffere enn Lionel Richie og smartere enn R. Kelly. Undertegnede mener at vi i Norge allerede har denne den perfekte soulsangeren her til lands, og han heter Sofian…

Det må selvsagt sies at vokalmessig så synger John Legend helt perfekt, med en unik sound som inneholder 80% gospel og 20% heshet. Han har garantert kommet for å bli og vi kommer nok til å høre fra han i flere tiår fremover, men der soulartister som f.eks Maxwell klarer å holde seg mystisk og spennende, ramler denne artisten litt sammen, selv om han prøver å skille seg ut med litt humoristiske innslag og masse selvironi.

En av hans sterkeste låter denne kvelden var ”Let’s Get Lifted” hvor han virkelig fikk vist frem sin stemmeprakt, men høydepunktet var likevel balladen ”Ordinary People” hvor han fikk med alle i salen til å synge det andre verset. Selvsagt så kan man ikke glemme den store hiten ”Used to Love You” hvor han nærmest gikk inn i rollen som en prest og forandret salen til en gospel-kirke. En annen nevneverdig kvalitet er hans overivrighet til ærlighet i sangtekstene sine, fordi synder som utroskap og løgner hagler det av i hans låter. Som han advarende sa til gutta i salen: ”There aint no fury, like a womans scorned.”

Han virker derimot mye mer komfortabel ved hans flygel enn ved scenekanten, hvor han faktisk ramler litt sammen og nøyde seg med litt publikumshilsing ala Michael Jackson. Slikt kan han egentlig vente med i 5 år til. Hele hans 7-piece band derimot var en svartkledd skygge som var mer besatt på å spille 100% korrekt enn å spille originalt og kult. Det ble rett og slett litt i det reneste laget, selv om koristene prøvde å legge inn litt morsom koreografi på de fleste låtene.

For å si det rett ut: Lyden var rett og slett forferdelig! På de 3 første låtene kunne man faktisk ikke høre gitaren i det hele tatt, og på de neste 3 låtene så var det så voldsomt feedback fra pianoet til John at han bokstavelig talt skrek til lydmennene i frustrasjon. Det komiske var at de velkledde livvaktene til Mr Legend sto og ikke viste helt hva de skulle gjøre, så de gikk rett bort til mixebordet å fortsatte å kjefte på de stakkars lydgutta. Akkurat som at DET kom til å hjelpe… Amatørisk!

Alt i alt, så sitter man igjen med masse varierte inntrykk. De fargerike historiene man har hørt om hans fantastiske Cosmopolite konsert tilbake i 2004 var ikke til stede denne kvelden, men publikum var mer enn nok fornøyde, så det er nok ikke lenge til vi ser han komme på Norgesbesøk en femte gang. Kanskje da, så har han med seg et litt røffere lydbilde, men gjerne uten så mye feedback…


Del på Facebook | Del på Bluesky

John Legend til Moldejazz

(13.02.20) Moldejazz har sikra seg en skikkelig publikumsmagnet. 15. juli entrer R&B/gospel/soul/pop-stjerna John Legend scenen på Romsdalsmuseet.


John Legend: En legendarisk konsert!

(20.10.14) En meget sofistikert John Legend inntok Oslos storstue denne søndagskvelden, med en strykekvartett og seg selv på flygel. Det som på papiret kunne se ut som et heller anspent besøk av r&b-crooneren, viste seg å være hans beste konsert på norsk jord noensinne!


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.