Melody Club: Scream
En av platebransjens store klisjéer er uttrykket "Den vanskelige tredjeplata". På to forsøk har Melody Club levd opp til sitt bandnavn med prikkfrie poplåter som folk husker. Nå foreligger tredje forsøk, men "Scream" lever kanskje mer opp til dette klisjéfylte uttrykket enn til bandnavnet.
Visst forekommer det øyeblikker her som gjør at du går amok i stua di i ren popekstase, men i neste øyeblikk er svenskene midt i ingenmannsland med låter som bare er fyll på plate - forøvrig en kort plate på 11 låter og knappe 40 minutter.
Åpningen med "Feed On Me" er godkjent, så er det stor popkunst å høre i "Last Girl On My Mind" videre til helt greie "Crash". Så buklander Melody Club med tittelsporet "Scream" før det er fullt party igjen med "Destiny Calling" - som er albumets desidert beste spor. Og sånn går det, i en kvalitativ berg- og dalbane denne gangen.
Der Face The Music var en eneste stor fest har Scream mange dødpunkter underveis. "Fever Fever" og "Sweet Thing" er middels poplåter uten det helt store ekstra, mens på "Walk Of Love" er Melody Club ute igjen med intetsigende dusinvare.
"You Are Not Alone" er imidlertid en låt som ikke er catchy, men som viser Melody Club fra en side med mer pianolyd og lett slentrende Beatles-pop. For den litt andre dimensjonens del er den forsåvidt befriende nok i alle den andre søken etter den ultimate radiolåta.
Og selv om svenskene låner lovlig mye av "I Was Made For Lovin' You" i "Evil Thing" så er dette også en låt som kvalifiserer til pallplassering - men denne gangen er det litt for stor sprik mellom topp og bunn fra disse vanligvis formsterke svenskene.
Del på Facebook | Del på Bluesky