Melody Club: Face The Music

Melody Club var enda et frisk pust fra Sverige da de debuterte i 2002. "Face The Music" er et syvmilssteg videre i riktig retning, og du bør ikke bli overrasket om dette er bandet som kaprer de største overskriftene i pop-sammenheng denne høsten.


Face The Music er nemlig et album som fra A til Å kort og godt er outstanding. 11 låter, der alle er av den kvalitet at det bør være en hver plateselskapsdirektørs våte drøm i forhold til å velge singler for radio og annen fronting.

"Boys In The Girl´s Room" og "Baby" er de to første som presenterer seg selv som uimotståelige poplåter. Senere melder "Cats In The Dark" og "Love Drive" på i samme kategori. Da er ikke førstesingle "Take Me Away" nevnt, noe som beviser at Melody Club har mange ess i ermet for å fronte Face The Music utover høsten.

Vokalist og låtskriver Kristofer Östergren hører forlengst med i svenskenes gode låtskriverlag sammen med blant annet The Arks Ola Salo; men forskjellen er vel at sistnevnte ikke har levert et så helstøpt album som Face The Music.

Produksjonen er også ubegrenset delikat, signert Thomas Troelsen. Det er ingen ende på 80-talls referansene overhodet, og det hele er sydd sammen med fellesnevnere som bunnsolide låter, en displinert og korrekt produksjon samt et arsenal av snertne poparrangementer. Sporadisk ispedd doser av humor, glimt i øyet og fandenivolsk friskhet.

Konklusjonen er ikke mer komplisert enn at Face The Music er noe av det beste som har kommet ut så langt i år. Om de leverer varene live også får vi svar på 28. oktober på Betong.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Melody Club: Scream

(13.12.06) En av platebransjens store klisjéer er uttrykket "Den vanskelige tredjeplata". På to forsøk har Melody Club levd opp til sitt bandnavn med prikkfrie poplåter som folk husker. Nå foreligger tredje forsøk, men "Scream" lever kanskje mer opp til dette klisjéfylte uttrykket enn til bandnavnet.


Melody Club og Surferosa: Et grymt fyrverkeri

(23.05.04) (Oslo/PULS): Det er lenge siden "Music Machine" og "Shanghai My Heart" men både Melody Club og Surferosa er langt i fra leie av å turnere. Lørdag tok storstua i Torggata i mot to fremdeles sultne band, som bidro til en kveld med mye krutt.


Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.


Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

(17.10.25) Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.