Melody Club: Face The Music

Melody Club var enda et frisk pust fra Sverige da de debuterte i 2002. "Face The Music" er et syvmilssteg videre i riktig retning, og du bør ikke bli overrasket om dette er bandet som kaprer de største overskriftene i pop-sammenheng denne høsten.


Face The Music er nemlig et album som fra A til Å kort og godt er outstanding. 11 låter, der alle er av den kvalitet at det bør være en hver plateselskapsdirektørs våte drøm i forhold til å velge singler for radio og annen fronting.

"Boys In The Girl´s Room" og "Baby" er de to første som presenterer seg selv som uimotståelige poplåter. Senere melder "Cats In The Dark" og "Love Drive" på i samme kategori. Da er ikke førstesingle "Take Me Away" nevnt, noe som beviser at Melody Club har mange ess i ermet for å fronte Face The Music utover høsten.

Vokalist og låtskriver Kristofer Östergren hører forlengst med i svenskenes gode låtskriverlag sammen med blant annet The Arks Ola Salo; men forskjellen er vel at sistnevnte ikke har levert et så helstøpt album som Face The Music.

Produksjonen er også ubegrenset delikat, signert Thomas Troelsen. Det er ingen ende på 80-talls referansene overhodet, og det hele er sydd sammen med fellesnevnere som bunnsolide låter, en displinert og korrekt produksjon samt et arsenal av snertne poparrangementer. Sporadisk ispedd doser av humor, glimt i øyet og fandenivolsk friskhet.

Konklusjonen er ikke mer komplisert enn at Face The Music er noe av det beste som har kommet ut så langt i år. Om de leverer varene live også får vi svar på 28. oktober på Betong.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Melody Club: Scream

(13.12.06) En av platebransjens store klisjéer er uttrykket "Den vanskelige tredjeplata". På to forsøk har Melody Club levd opp til sitt bandnavn med prikkfrie poplåter som folk husker. Nå foreligger tredje forsøk, men "Scream" lever kanskje mer opp til dette klisjéfylte uttrykket enn til bandnavnet.


Melody Club og Surferosa: Et grymt fyrverkeri

(23.05.04) (Oslo/PULS): Det er lenge siden "Music Machine" og "Shanghai My Heart" men både Melody Club og Surferosa er langt i fra leie av å turnere. Lørdag tok storstua i Torggata i mot to fremdeles sultne band, som bidro til en kveld med mye krutt.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.