Brutal Kuk: Berusalem

På "Berusalem" befester Brutal Kuk posisjonen som et av landets aller beste skittenpunkband.


Punk på trøndersk kan umulig funke bedre enn dette. Brutal Kuk kjører på det de makter fordelt på ti låter og knapt 20 minutt. Dette er sjeldent tight og stødig punk. Dette er nok et steg i riktig retning for Brutal Kuk.

Jeg hadde nesten ikke trodd at Brutal Kuk skulle klare å følge opp ep-en "En Røyk Og En Ronk", men det låter bare enda fetere denne gangen. Det er skittent, harry og troverdig som bare det. Og best av alt: Brutal Kuk er ikke nok et punkband som ikke kan spille. Brutal Kuk behersker sjangeren på en måte svært få gjør for øyeblikket.

Med låter som "Fordærva", "Faan Som Det Svinge" og "Lei" spiller Brutal Kuk underbuksene av de fleste andre bandene i samme klasse. "Berusalem" har kvaliteter som kan få den til å stående som en bauta innen norsk punk de siste årene.

Hvis du har sansen for usminket, ekte og skikkelig punk, kan Brutal Kuk være bandet for deg. Med sanger om motløshet, fylla, paranoia og raseri treffer Brutal Kuk deg midt i trynet igjen. Anbefales.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Diverse artister: Te Hælvete Me Aill Sammen!

(18.03.05) Denne skiva burde legges ved alle søknader om driftsstøtte til samtlige av landets ungdomshus.


Brutal punk-aften

(19.01.04) (Bergen/PULS): Tur On Tour har opparbeidet seg et godt navn de siste årene. Nå var det trønderpunken som skulle få vise seg frem. Punk av den rølpete typen.


Brutal Kuk: En Røyk Og En Ronk

(21.12.03) Punk om fotball og hjemmebrent. På trøndersk. Brutal Kuk spiller god og troverdig punk. Det hadde du ikke trodd?


Hilma Nikolaisens jul

(10.12.25) Det peises på med kubjeller og klokkeklang og alt annet som hører jula til. Men dette er ingen vanlig juleplate.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.