Mindre kino med Mew

(Oslo/PULS): Mew har laget en skuffende dårlig plate i ”Mew And The Glass Handed Kites”. Men som liveband er de danske kinorockerne mer spennende enn noen gang.


/ /


Da Mew turnerte med ”Frengers” for to år siden, fortonet konsertene seg som soundtrack til filmsnuttene deres, som snurret kontinuerlig på lerretet bak scenen. Bandmedlemmene hadde statistroller på scenen, med eneste oppgave å spille riktig på instrumentene sine.

Konsertene var oppsiktsvekkende i seg selv, fordi de ga noe utenom det vanlige. Men i motsetning til tradisjonelle rockekonserter, hvor idèen er ”å gripe øyeblikket” sammen med publikum, var Frengers-turneen en kalkulert enveis-rettet produksjon – nesten som en kinofilm – som det ikke var noen vits å se flere ganger.

Dette var imidlertid ikke tilfellet da Mew gjestet Rockefeller fredag kveld. Riktignok er bilder og lys fortsatt en viktig del av produksjonen, men nå er det musikken som styrer bildene – og ikke omvendt. I store deler av konserten får filmlerretet stå tomt, mens lysspotten peker mot ansiktet til vokalist Jonas Berre – og han ivaretar oppmerksomheten bedre enn noen gang!

Ikke bare holder han falsetten klokkeren gjennom hele konserten; han svinger seg rundt i nye fraseringskurver, og gir publikum andre opplevelser enn om de hadde blitt hjemme ved stereoanlegget.

Med unntak av singelen "Apocalypso", og en låt hvor J. Mascis plutselig dukker fram på skjermen og synger duett med Berre, er det lite fra den nye plata som holder stand med Frengers-materialet. Men det har nok også Mew forstått, for størsteparten av settet var ennå tilkjent gamle stjernemelodier. ”She Came Home For Christmas
”
var som vanlig den store højdaren, mens ekstranummeret ”Comforting Sounds” virket like ryggfrysende bra som første gang jeg hørte den.

Mew har kanskje lang vei å gå før de kan håpe på internasjonal stjernestatus. Men hvis Rockefeller-konserten viste en generell tendens hos danskene, kan de med tid og stunder gi Cardigans konkurranse om å være Skandinavias beste pop-rockband.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mew: Ukomfortabel triumfering

(22.11.09) Danskene er ute på en triumfferd i forbindelse med "No More Stories...", men å yte årets mest kunstneriske album rettferdighet fra scenekantene er en solid jobb. Mew skal definitivt ha for forsøket.


Mew: No More Stories Are Told Today...

(20.08.09) For ordens skyld heter Mews tredje album "No More Stories Are Told Today / I'm Sorry / They Washed Away / No More Stories / The World Is Grey / I'm Tired / Let's Wash Away". Og det er langt fra det eneste som er unikt med utgivelsen.


Øya 2009: Uovervinnelige Mew

(13.08.09) (Oslo/PULS): 4 dager før Mews tredje plate ligger klar i butikkene er det bare å konstatere at danskene kommer til å eie resten av 2009. Konserten på Øya ble en perfekt miks av gammelt og spennende nytt.


Mew slipper dvd

(14.11.06) Tidligere i år ble det gjort opptak av en av Mews utsolgte konserter i KB-hallen i København, og 4. desember dukker resultatet opp på dvd.


Nytt Mew-album til sommeren

(20.12.03) Mew har gått i studio for å spille inn oppfølgeren til et av årets mest kritikerroste album "Frengers".


Mew: Audiovisuell ekstravagansa

(10.12.03) (Oslo/PULS): Det har blitt flere Oslo-konserter på de danske kometene i Mew i år, og det skulle bare mangle at de skulle få ta trappen opp til Rockefeller etter den glimrende John Dee-konserten i mai. Og nok en stor kveld ble det sammen med Mew.


Mew overgikk seg selv

(14.05.03) (Oslo/PULS:) De danske popmagikerne i Mew har ikke bare laget en av årets beste plater. Når ”Frengers” skal forsvares fra scenekanten er det ingen tvil om at danskene også leder eliteserien i konsertmakeri.


Cardigans og Mew til Quarten

(31.03.03) Svenske The Cardigans og danske Mew er klare for Quartfestivalen til sommeren. Det samme er norske navn som Ephemera, Ricochets og Alpine Those Myriads!.


Mew: Frengers

(29.03.03) Etter en årelang tørkeperiode har dogmerockerne The Raveonettes for alvor skutt Danmark opp i rockens hårete toppdivisjon med minialbumet "Whip It On". Noen få uker senere gjør landsmennene Mew tilsvarende rent bord i drømmepopens verden med plata "Frengers". Det vil si, folk flest har antakelig ikke rukket fram til platesjappa ennå. Men hvis det finnes noen form for rettferdighet her i verden, så blir Mew store. Skikkelig store.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.