Mindre kino med Mew
(Oslo/PULS): Mew har laget en skuffende dårlig plate i Mew And The Glass Handed Kites. Men som liveband er de danske kinorockerne mer spennende enn noen gang.
/ /
Da Mew turnerte med Frengers for to år siden, fortonet konsertene seg som soundtrack til filmsnuttene deres, som snurret kontinuerlig på lerretet bak scenen. Bandmedlemmene hadde statistroller på scenen, med eneste oppgave å spille riktig på instrumentene sine.
Konsertene var oppsiktsvekkende i seg selv, fordi de ga noe utenom det vanlige. Men i motsetning til tradisjonelle rockekonserter, hvor idèen er å gripe øyeblikket sammen med publikum, var Frengers-turneen en kalkulert enveis-rettet produksjon nesten som en kinofilm som det ikke var noen vits å se flere ganger.
Dette var imidlertid ikke tilfellet da Mew gjestet Rockefeller fredag kveld. Riktignok er bilder og lys fortsatt en viktig del av produksjonen, men nå er det musikken som styrer bildene og ikke omvendt. I store deler av konserten får filmlerretet stå tomt, mens lysspotten peker mot ansiktet til vokalist Jonas Berre og han ivaretar oppmerksomheten bedre enn noen gang!
Ikke bare holder han falsetten klokkeren gjennom hele konserten; han svinger seg rundt i nye fraseringskurver, og gir publikum andre opplevelser enn om de hadde blitt hjemme ved stereoanlegget.
Med unntak av singelen "Apocalypso", og en låt hvor J. Mascis plutselig dukker fram på skjermen og synger duett med Berre, er det lite fra den nye plata som holder stand med Frengers-materialet. Men det har nok også Mew forstått, for størsteparten av settet var ennå tilkjent gamle stjernemelodier. She Came Home For Christmas
var som vanlig den store højdaren, mens ekstranummeret Comforting Sounds virket like ryggfrysende bra som første gang jeg hørte den.
Mew har kanskje lang vei å gå før de kan håpe på internasjonal stjernestatus. Men hvis Rockefeller-konserten viste en generell tendens hos danskene, kan de med tid og stunder gi Cardigans konkurranse om å være Skandinavias beste pop-rockband.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.