Opeth: Ghost Reveries

Med sin unike blanding av prog, metal og death, har Opeth gjennom en lang karriere bygget opp en solid fanbase verden over - også her i Norge. På sitt åttende album leverer de såpass solide saker at de bør ha mulighet til å kapre enda flere fans.


Death metal-linken kommer i form av growlingen, og ikke så mye annet. De musikalske partiene er aldri like hardtslående som death metal normalt er, og de som kjenner bandet, vet godt at deres blanding av clean vokal og growling er et av bandets markante kjennetegn. På dette albumet er de tyngste partiene i absolutt mindretall, og bandet har tatt et skritt nærmere prog-metal.

Som et slags dødsdømt Dream Theater bergtar de lytteren fra første sekund av tittelkuttet som åpner "Ghost Reveries". Det er tungt og skummelt, men etterhvert som synthene og cleanvokalen overtar, blir det både sjelfullt og følsomt. Åpningslåta inneholder de fleste av de elementene bandet serverer utover på albumet. Flesteparten av låtene har en spilletid på rundt 10 minutter, og da er selvsagt variasjon påkrevd for at vi ikke skal kjede oss.

Kontrastene har alltid vært en viktig del av oppbygningen av Opeths låter, og den formelen holde de ved også på "Ghost Reveries". Albumet er utfordrende og fascinerende, og du vet aldri hva som venter ved neste taktskifte.

Bandet leverte en etter sigende meget sterk konsert under Hole In The Sky-festivalen i Bergen for et par uker siden, og spiller i kveld (19. september) på Rockefeller i Oslo.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Opeth: Heritage

(25.09.11) Det er tre år siden metall-gudene i Opeth ga ut sitt forrige album, "Watershed". Den lenge etterlengtede oppfølgeren, "Heritage", er endelig i butikkene. Den kommer til å skuffe mange tusen fans, men også skape en helt ny fanskare samt åpne for nye muligheter for det svenske bandet. Først og fremst må jeg si at jeg har hørt på Opeth siden jeg begynte å bry meg om musikk, og at jeg mener "Blackwater Park", "Ghost Reveries" og "Watershed" er noen av de beste utgivelsene innenfor metallsjangeren noensinne. Det er derfor skuffende å måtte konkludere med at deres siste album rett og slett er ganske kjedelig.


NW: Lydproblemer og komikk fra Opeth

(15.06.10) (Oslo/PULS): Svenske Opeth steppet inn da Mastodon måtte avlyse pga sykdom, og vokalist Mikael Åkerfeldt startet konserten med å si ”Vi är inte Mastodon – Det här bandet heter Opeth!” til vill jubel fra Opeth-fansen som hadde samlet seg nederst i gropa foran scenen.


Bildespesial: Progressive Nation i Spektrum

(28.09.09) (Oslo/PULS): Det ble mange timer med progrock da Dream Theater, Opeth, Bigelf og Unexpect rullet inn i Oslo Spektrum i helgen. Her følger en visuell rapport fra det hele.


Opeth: Kompleks maktdemonstrasjon

(18.03.09) (Oslo/PULS): Opeth sin konsert på Rockefeller forrige uke var av en slik karakter at undertegnede ble satt ut flere dager. I regi av Rikskonsertene spredde svenskene sitt komplekse budskap forrige uke, og i Oslo var det smekk fullt.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.