Return: Return

Utrolig nok, så har Stange-kvartetten Return rota seg sammen og lagd 10 nye låter. Sånn ca. 15 år etter forrige plate. Men i en tilværelse der band blir gjenforent over en lav sko kan man spørre seg om alt er nødvendig. Vi har vært snille til nå, men nå er det lov å bli litt usikker.


Uansett, Return er og blir et bygdeband, ikke noe vondt ment. Så derfor passer mange av disse låtene som dans på lokalet, akkurat som "Change The Attitude", "Bye Bye Johnny" og "Sing Me A Song" gjorde på 80-tallet.

Heldigvis er Return seg selv, til tross for at kalenderen viser 2005. Her er noen forsøk på å løsrive seg fra puddelformelen, som for eksempel "TV-Song" der Return er på sitt raskeste noensinne. Man må nesten tro at de fire karene har vært på rommene til barna sine og rappa noen skiver av Blink 182 eller Green Day.

En del av låtene har elektronisk forankring, som balladen "All That I See" som også inneholder fin fretless bass fra Tore Hansen. Videre er fengende låter som "Save The Heart" og "All The Way" gjort over samme suksessformel som uptempo-låtene til Return i gamle dager. Alle har deltatt i låtskriving, både på musikk- og tekstsiden, og Return bekrefter at de er et funksjonellt band sånn sett.

Visst blir det utdatert, klisjefylt og noenlunde unødvendig her. Men samtidig er det lett å bli engasjert av det uendelige idealistiske fundamentet her. De vil virkelig ut der en gang til. Og da for det bare være med nedslitte bygdehus rundt om i landet. Det var der de bodde før, og der er de mer enn bra nok til å flytte inn igjen. Velkommen skal dere være.

Så da var Stage Dolls og Return inne i varmen igjen. Da Vinci og Sha-Boom...hvor er dere gutter?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Stage Dolls og Return: 80-talls julebord!

(10.12.06) (Oslo/PULS): "Dette er sånn julebord for oss som liker sånn...rock'n roll da", sier Torstein Flakne og skuer utover et godt besøkt Sentrum Scene lørdag kveld. Sammen med Return ble det en kveld med allsang og god, gammal norsk rock.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.