Schtimm: Featuring...
Det kan ikke sies at det norske platemarkedet oversvømmes av mystiske band med nok særegenhet til å interessere umiddelbart. Schtimm er et unntak, og med Featuring... blir vi introdusert til det som sannsynligvis er blant årets mest spennende pop-plater her til lands.
Om bandnavnet er ment å være tulletysk er for undertegnede usikkert, men på en eller annen måte er jeg allikevel sikker på at det er passende.
Hodetelefonkonserter, falske coverplater og låttitler som Mraklands og Waybackthens forteller at Schtimm langt i fra er en type band du møter alt for mange av.
Lyden bandet produserer kan hyllesettes blant mange av pop og rockens underkategorier, uten at den føler seg veldig hjemme i noen av dem. For enkelhetens skyld, velger jeg derfor å kalle det popmusikk.
Bandet besitter både kvinnelig og mannlig vokalist, dette i form av søsknene Bjørg og Erling. To vokalister er ofte problematisk å balansere, spesielt i tilfeller der den ene overskygger den andre. I dette tilfellet er det den kvinnelige delen som fungerer best, uten at albumet lider alt for mye på grunn av ubalansen.
Det er uansett et faktum at det kvinnelige vokalbidraget er så velstøpt til det musikalske uttrykket, at bandet kanskje burde revurdere vokaloppsettet sitt.
Albumnavnet kommer naturlig nok av at de har med seg en del gjesteartister. Mest oppsiktsvekkende er bidraget til Turbonegers Hank von Helvete i Waybackthens og Idiotsong. Spesielt sistnevnte er langt ifra et av albumets høydepunkter, men Hanks vokale karakter kler låten overraskende bra.
Bodø Sinfonietta og Bodø Domkirkes Ungdomskor bidrar også til å gjøre albumet til en god og ikke minst spesiell opplevelse.
Albumets førstespor åpner som følger:
Do you want my stories? You can have them if you want to?
Er du interessert i god, norsk popmusikk; bør svaret være enkelt.
Del på Facebook | Del på Bluesky