Björk: Medulla

”Instruments are so over”, smalt det fra Björk i et lanseringsintervju med Rolling Stone for kort tid tilbake. På ”Medulla” etterlever hun en av rockehistoriens mest breiale replikker med et sjokksterkt, sangbasert album med blant andre Mike Patton og Robert Wyatt på andrestemmer.

Av Anders Finslo // 17.09.04

Rytmikken er gjennomgående flytende, bestående av pust og pes, promping og tungelek. Det er få eller ingen gjentakelser, komposisjonene biter seg aldri i halen, men strever heller med å gape over nye, uoppdagete landskaper.

Heldigvis var signaturene i innleggsheftet innbydende nok til at jeg ikke ga meg, og etter hvert lærte å bli glad i ”Medulla”. For aldri har Björk krevd mer av meg som lytter enn hun gjør i instrumentløs utgave.

I helhet låter plata som en stor vokalsymfoni; et digert, kaotisk kor som finner hverandre i en symbiose av alle kroppslyder du kan tenke deg, – og mer til. Som aldri i verden kunne stått alene, men som er vevet sammen i et nærmest ufattelig, polyfonisk univers.

Heldigvis finnes det et par pustehull; "Vukoro" høres ut som en remix av en 150 år gammel korsats, og "Who Is It (Carry My Joy on the Left, Carry My Pain on the Right)" er langt mindre krevende enn lengden på tittelen, med en fast rytme og et firelinjers vers og refreng.

Men bortsett fra disse er det ekstrem venstrekjøring fra ende til annen: I "Sonnets/Unrealities XI” daler sopranrekka i glissandobevegelse og krysser altsangerne i oppvarmingsøvelse i Den Blå Lagune, mens hovedpersonen selv flyr med frie vingeslag over svovelen og blunker smilende med ørneblikk til hiphopens asfalthelt, beatbox Rahzel fra The Roots og den japanske rytmekollegaen Dokaka.

Lettere blir det ikke når mannlige pulestønn og ynkende kvinnestemmer møter sekundtette korstemmer og Gremlins-stygge spylyder fra Mike Patton.

I ord kan elementene virke speisa og uforenlige. Men egentlig er det uinteressant, for "Medulla" handler om alt annet enn penn og papir. Den handler om tonekunst. En egen sjanger tonekunst, som bare består av èn person, nemlig Björk Guðmundsdóttir.