Desperado: Evacuation

Desperado spiller hardcore slik vi ville ha den i 1998. Desperado spiller hardcore slik vi vil ha den nå.


Hvorfor dette pratet om 1998? Jo, det var da Refused slapp "The Shape Of Punk To Come". Albumet som definerte hvordan moderne hardcore skulle komme til å låte i tiden som kom. Desperado tar opp igjen tråden etter nettopp Refused.

Med andre ord: Desperados debutalbum er pensum. Desperado gnistrer, sparker, spruter og slår på "Evacuation". Desperado gir deg hardcore som om dagen i dag var den siste.

Desperado. Trondheim. Fem unge menn. Et femkløver som bare vokser og vokser med tiden som går. Ett år har gått siden ep-utgivelsen. Der var de farlig lovende. Nå er Desperado skremmende bra. Hør bare på "Million Miles To Nowhere", en umiddelbar og hard punklåt med et piskende riff.

Desperado spiller fremdeles samme sorten musikk som forrige gang. Energisk, rask hardcore med kjappe skifter og overraskende vendinger. Det som er mest forskjellig fra ep-en, er kvaliteten på vokalen til Thomas Ryjord. Vokalist Ryjord låter tydeligere, hardere og sintere enn noensinne, samtidig som han er mye klarere i lydbildet. Det funker kanonbra. Det, i tillegg til et enda mer tilgjengelig og rocka lydbilde, bør gjøre at flere får øynene opp fra Desperado. Nå.

Det er flust av dansegulv-fyllere her. "Persistent Descent" er helt i toppen hva gjelder norsk hardcore. Når trommene får regjere på åpningssporet "Evacuation", veit du at resten av skiva låter bra. Her snakker vi JR Ewing-kvalitet. Og jeg kunne fortsatt name-droppingen av fete låter, men kjøp heller dit eget eksemplar og få deg dine egne favoritter.

Det som hindrer dette fra å bli en umiddelbar hardcore-klassiker, er at Desperado ikke tilfører hardcore-sjangeren så altfor mye nytt, men de tilfører masse, masse kvalitet. Det er også få som er så lojale mot egen tro som Desperado, uten at det påvirker kvaliteten på musikken. Dette er do it yourself hele veien, og dette bør være en heftig inspirasjonskilde for rotløs ungdom over hele verden.

Desperado plasserer seg med "Evacuation" helt i toppen av den norske hardcore-familien. De kommer dessuten til en scene nær deg i høst. Der bør du være.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Diverse artister: Te Hælvete Me Aill Sammen!

(18.03.05) Denne skiva burde legges ved alle søknader om driftsstøtte til samtlige av landets ungdomshus.


Jimbo Jones: s/t ep

(05.01.05) De var tidligere best kjent for å ha en vokalist som pleide å spille naken live. Nå er Jimbo Jones ute med en ep som bør gjøre dem kjent for musikken også.


Dominic: Running With Scissors

(29.09.04) Dominic var lovende ved forrige korsvei. Nå er de aktuelle med en ny ep. De lovende taktene fra forrige gang blir så absolutt fulgt opp - og ikke minst videreført på denne ep-en.


Brutal punk-aften

(19.01.04) (Bergen/PULS): Tur On Tour har opparbeidet seg et godt navn de siste årene. Nå var det trønderpunken som skulle få vise seg frem. Punk av den rølpete typen.


Dobbel hardcoredose

(10.11.03) (Bergen/PULS): To konserter med to av landets mest spennende hardcoreband. På en dag. Klart det ble en sterk kveld. Silence The Foe og Desperado


Trønderne kommer!

(06.11.03) De er blant landets mest energiske og lovende punkband. På lørdag kliner trønderbandene Silence The Foe og Desperado til med konserter på både Kvarteret og på ungdomshuset 1880 i Bergen. Torsdag og fredag er det Hamar og Sandnes som skal få seg et ordentlig rockesjokk.


Rest Of My Life og Desperado erobret Trysil

(07.08.03) (Trysil/PULS): At Rest Of My Life var bra, det visste vi. Men Desperado? På deres første konsert kliner Desperado til og overlever et helt sjukt bra sett.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.


Og kråka sier kra-kra!

(29.03.26) De er så gode, at jeg på hvilket som helst nachspiel vil være villig til å utrope dem til verdens beste band!


Stein Torleif Bjella ut av skoddeheimen

(27.03.26) Stein Torleif Bjella beviser igjen at han er en av vår tids absolutt fremste tekstforfattere. Så henter han inn Marc Ribot.


Flea redder jazz fra midtlivskrisa

(27.03.26) Det føles virkelig som en musikalsk reise, fra en etablert musiker som fortsatt søker etter nye måter å uttrykke sin musikalske nysgjerrighet på.


khmer Khmer KHMER khMEEEEEEEEER

(26.03.26) Elegant. Sofistikert. Florlett. En overmøblert scene til tross - "Khmer" er intenst tungt, men likevel delikat.