Brian Wilson: Gettin' In Over My Head
Brian Wilson har fått med seg Sir Elton John, Sir Paul McCartney og Eric Clapton og lagt finkjemmete grå hår som takskjegg over 60-tallets mest solfylte popklisjèer. Det er så traust man overhodet kan få det. Men hva så? Her vrimler det av potensielle slagermelodier, som både far og bestefar og barnebarn er troende til å elske. Både med og uten nostalginerver eller historieboka i hendene.
How Could We Still Be Dancin åpner ballet med spørsmålene alle har stilt seg: How could we still be dancin/After all these years?/How could we still be laughing/After alle those tears?/How could we still be friendly, after slamming those doors?/How could we still be living, after all those wars?.
Dylanologiske overanalytikere mener Brian Wilson synger om Amerikas utenrikspolitikk, men Wilson kan like gjerne synge om sin egen artistkarriere, som har vært preget av mange spørsmål og få svar de siste tiårene.
Og heller ikke nå klarer Wilson å svare på spørsmålene han stiller seg. Men for en gangs skyld bryr han seg ikke. I stedet smiler han til verden i lykkelig uvitenhet. Det er gøy å spille popmusikk, roper han mellom linjene på åpningssporet How Could We Still Be Dancin. Når utstrålte han sist en slik spille- og skaperglede? Det er forbanna lenge siden, er det ikke?!
Kontrollfriken og overblikksnarkomane Brian Wilson er lagt fullstendig død på Gettin In Over My Head. Nå sprader han bekymringsløst mellom alle tenkelige måter å oppsummere sin egen platekarriere på; fra smørduetten Soul Searchin med sin avdøde bror Carl Wilson, til slagermelodien Fairy Tail og Saturday Morning In The City, som er så himmelsprengende melodisterk at den hadde fått plass på Pet Sounds om den ble laget for 38 år siden.
Mest gripende av alt er A Friend Like You, der Paul McCartney og Brian Wilson, to av verdens største popbassister og vokalister, står sammen og hyller hverandres storhet og historie med tekststrofen: A friend like you/You simplify me/You stand beside me Every time I fall/You inspire me/Every day of my life... Er det flere enn jeg som får tårer i øynene??
Gettin In Over My Head er klisjèfylt popplate. Men når klisjeene kommer fra deres opphavsmenn, Brian Wilson og hans "Sir-venner", er verken jeg eller andre berettiget til å kritisere ham for ikke å være nyskapende.
Til høsten kommer Brian Wilson med det uutgitte Smile-albumet fra 1967, som han har spilt inn på nytt denne våren. Holder han på den samme energilasten og spillegleden som her, blir Smile det den alltid er blitt omtalt som et av tidenes beste popalbum.
Del på Facebook | Del på Bluesky