NW dag 3: Tidenes sureste!

(Oslo/PULS): Man vet hva man får når man booker David Bowie til en festival. Regn. Det samme skjedde på Kalvøya i 1997 og på Quart i 2002. Regnet gjorde sitt til at lørdagen ikke ble noe festdag, men de som hadde kommet fikk meg seg mye bra musikk likevel.


Magnet, The Cardigans og Ash / /


Magnet

Even Johansen aka Magnet er som regel satisfaction guaranteed. Det kan imidlertid være lov til å frykte på forhånd at konseptet hans kan bli litt verre å få til på festival enn på klubb. Det skulle imidlertid ikke ta lang tid før vi kunne slå fast at det dugde stort denne dagen også.

For på en sur, våt og ufyselig dag var det faktisk Magnet som varmet mest, der han spilte omtrent rubbel og bit fra hans tvers igjennom fantastiske plate On Your Side. Han startet alene med "Everything´s Perfect", noe som synes ganske ironisk der og da, men etterhvert som Magnet spilte seg igjennom sin tildelte time var det bare ett ord som å si om den konserten; perfekt.

Som vanlig kommuniserte Magnet med publikum på sin vanlige, sjarmerende keitete og jordnære måte. Denne dagen gikk det kun på ett tema, været selvfølgelig. Og mer enn noen andre lovpriste han publikum som i det hele tatt orket å gå på festival denne dagen. Til slutt ble Even så yr at han rett og slett reiste seg og gikk frem i regnet på "The Day We Left Town" for så å bli stående og ta avskjed med publikum med en rørende flott versjon av "Nothing Hurts Now".

Setliste Magnet:

Everything´s Perfect/Overjoyed/On Your Side/Lay Lady Lay/My Darling Curse/Last Day Of Summer/Smile To The World/I´ll Come Along/The Day We Left Town/Nothing Hurts Now

The Cardigans

Norwegian Wood ble andre Oslo-besøk i år for nye The Cardigans. Long Gone Before Daylight er langt unna det svenskene har gjort tidligere år, men de har lykkes stort med et voksnere og mer akustisk sound enn på deres fire første plater.

På festival kreves det derimot en mix av alt for at det skal funke, og selv om Nina Persson og co. startet vel rolig, ble det en godkjent konsert fra de gamle ringrevene i The Cardigans til slutt, selv om vi ventet forgjeves på "Lovefool".


NINA PERSSON: Forfrøs fingeren (Foto: Odd Inge Rand)

Nina Persson klagde også over det norske klimaet, men var mest bekymret for en forfrossen finger som ble en gjenganger hele den drøye timen de spilte. Hun prøvde seg med å ta av seg jakka i løpet av konserten, men den kom fort på igjen.

The Cardigans´ sett ble tilstrekkelig balansert utover i konserten, da de blant sine glimrende Long Gone...-låter blandet inn gamle favoritter som "Erase/Rewind" og "My Favorite Game" i tillegg til to helt nye låter også. Fra den siste platen var "You´re The Storm" og den tøffe gitarlåta "A Good Horse" de beste, mens de overrasket med nok en ny Black Sabbath-cover. Fra før har de som kjent gjort "Iron Man" og "Sabbath Bloody Sabbath", men denne gangen gjorde The Cardigans en ordentlig peis-versjon av "Changes" inkludert Nina Persson på munnspill.

Settliste The Cardigans:

And Then You Kissed Me/Please Sister/For What It´s Worth/Live And Learn/For The Boys/Erase-Rewind/Feathers And Down/Changes/Just Like Me/A Good Horse/Communication/You´re The Storm/My Favorite Game/Hang Around

Ash

Selv om både Magnet og The Cardigans´ konserter på Norwegian Wood var godkjente med god margin, var det godt å endelig få litt punkpreget rock i det sure Frognerbadet.

Tim Wheeler kom løpende på scenen med en brennende gitar, og publikum ble fort peilet inn på at dette var noe helt annet enn det de hadde sett tidligere på dagen. Ash har fått glimrende kritikker for sin nye plate Meltdown og de startet med tittellåta til stor jubel.


TIM WHEELER: Kommer igjen til høsten (Foto: Odd Inge Rand)

Men Ash var ikke gnitne på gamle klassikere. Allerede som nummer to kom kanskje den aller beste av de, "Girl From Mars" og senere fikk vi "A Life Less Ordinary", "Oh Yeah", "Shining Light" og "Goldfinger". Ash er blitt et meget bra liveband, etter de midt på 90-tallet slet mye med å perfeksjonere konsertene sine.

Nå kan imidlertid de fremdeles veldig unge irene å spille ordentlig, noe som merkes i at kjappe låter som blant annet "Kung Fu" er blitt tilstrekkelig strukturert til at publikum kan absorbere den i tilstrekkelig grad. Det har heldigvis ikke gått ut over energien, og Ash i liveversjon i 2004 er fabelaktig bra.

Nye låter som "Evil Eye", den rolige og nye singelen "Starcrossed", "Renegade Cavalcade" og "Orpheus" var alle meget bra. "Clones" var et dristig valg som førstesingle, og representerer et tyngre og mer dystert Ash enn det som kler dem best. Av de nye låtene var dette også den dårligste i konsertversjon.

Etter en times tid var Ash´ hovedsett over, og folk var klare for å gå hjem og varme seg. Tim Wheeler, Charlotte Hatherley og de andre ville heller gi de one more for the road, og overrasket publikum stort. Det var nemlig ikke bare The Cardigans som hadde øvd inn gamle coverlåter, for når Ash dro Thin Lizzys "The Boys Are Back In Town" var det ikke bare de yngste i Frognerbadet som sang med.

Settliste Ash:

Meltdown/Girl From Mars/Detonator/A Life Less Ordinary/Evil Eye/Clones/Oh Yeah/Renegade Cavalcade/Starcrossed/Shining Light/Goldfinger/Sometimes/Kung Fu/Vampire Love/Orpheus

Ekstra:The Boys Are Back In Town/Burn Baby Burn


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Cardigans: Best Of

(15.02.08) Når man snakker om svensk pop er ofte Abba og Roxette det første man tenker på. Faktum er at The Cardigans ikke kommer langt etter. Etter seks studioalbum over 14 år er det klart for svenskenes oppsummering.


The Cardigans: Litt lavt, men fantastisk lyd!

(15.03.06) (OSLO/Puls): The Cardigans har alltid vært så dristige det overhode går an å være i kommersiell popmusikk, men ikke alltid har bandet klart å overføre annerledesheten ut på scenekanten. Det klarte de imidlertid i går, og det gjennom en særdeles forseggjort lydproduksjon – kanskje den beste produksjonen jeg har opplevd på Rockefeller noen gang. Hadde bare lydmannen skrudd opp volumet så man kunne høre herligheten fra de bakerste radene..


Nytt album fra The Cardigans 17. oktober

(21.09.05) Svenskenes sjette album "Super Extra Gravity" blir å finne i butikkene fra 18. oktober. Første smakebit kommer i form av singelen ”I Need Some Fine Wine And You, You Need To Be Nicer”, som etter planen slippes 3. oktober.


The Cardigans til Norwegian Wood

(30.04.04) The Cardigans er et av fire nye nye band som melder sin ankomst til Frognerbadet lørdag 19. juni. Dermed er lørdagens program for Norwegian Wood ferdigbooket.


Gråt til The Cardigans

(18.10.03) (Oslo/PULS:) Det stod en jente ved siden av meg på Rockefeller i går kveld. Hun strigråt gjennom hele konserten, og da The Cardigans gikk av scenen spurtet hun nesten desperat gjennom folkemengden. Historien bak all tårene kjenner jeg ikke til, men da Nina Persson sang "Explode & Implode", så gråt jenta ekstra mye.


Cardigans og Mew til Quarten

(31.03.03) Svenske The Cardigans og danske Mew er klare for Quartfestivalen til sommeren. Det samme er norske navn som Ephemera, Ricochets og Alpine Those Myriads!.


Svenskenes rockekonger hjelper Cardigans

(03.01.03) Cardigans slipper i slutten av mars sin etterlengtede oppfølger til suksessalbumet "Gran Turisimo" fra 1998. På "Long Gone Before Daylight" har de fått hjelp av folk fra Hellacopters, Hives og Soundtrack Of Our Lives.


Cardigans returnerer

(05.11.01) Nina Persson har vel hatt sånn måtelig suksess med sitt soloprosjekt A Camp. Neste år er det klart for nytt album med The Cardigans. Singelen kommer midtsommers, albumet en gang utpå høsten.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.