NW dag 3: Tidenes sureste!
(Oslo/PULS): Man vet hva man får når man booker David Bowie til en festival. Regn. Det samme skjedde på Kalvøya i 1997 og på Quart i 2002. Regnet gjorde sitt til at lørdagen ikke ble noe festdag, men de som hadde kommet fikk meg seg mye bra musikk likevel.
Magnet, The Cardigans og Ash / /
Magnet
Even Johansen aka Magnet er som regel satisfaction guaranteed. Det kan imidlertid være lov til å frykte på forhånd at konseptet hans kan bli litt verre å få til på festival enn på klubb. Det skulle imidlertid ikke ta lang tid før vi kunne slå fast at det dugde stort denne dagen også.
For på en sur, våt og ufyselig dag var det faktisk Magnet som varmet mest, der han spilte omtrent rubbel og bit fra hans tvers igjennom fantastiske plate On Your Side. Han startet alene med "Everything´s Perfect", noe som synes ganske ironisk der og da, men etterhvert som Magnet spilte seg igjennom sin tildelte time var det bare ett ord som å si om den konserten; perfekt.
Som vanlig kommuniserte Magnet med publikum på sin vanlige, sjarmerende keitete og jordnære måte. Denne dagen gikk det kun på ett tema, været selvfølgelig. Og mer enn noen andre lovpriste han publikum som i det hele tatt orket å gå på festival denne dagen. Til slutt ble Even så yr at han rett og slett reiste seg og gikk frem i regnet på "The Day We Left Town" for så å bli stående og ta avskjed med publikum med en rørende flott versjon av "Nothing Hurts Now".
Setliste Magnet:
Everything´s Perfect/Overjoyed/On Your Side/Lay Lady Lay/My Darling Curse/Last Day Of Summer/Smile To The World/I´ll Come Along/The Day We Left Town/Nothing Hurts Now
The Cardigans
Norwegian Wood ble andre Oslo-besøk i år for nye The Cardigans. Long Gone Before Daylight er langt unna det svenskene har gjort tidligere år, men de har lykkes stort med et voksnere og mer akustisk sound enn på deres fire første plater.
På festival kreves det derimot en mix av alt for at det skal funke, og selv om Nina Persson og co. startet vel rolig, ble det en godkjent konsert fra de gamle ringrevene i The Cardigans til slutt, selv om vi ventet forgjeves på "Lovefool".
![]() NINA PERSSON: Forfrøs fingeren (Foto: Odd Inge Rand) |
Nina Persson klagde også over det norske klimaet, men var mest bekymret for en forfrossen finger som ble en gjenganger hele den drøye timen de spilte. Hun prøvde seg med å ta av seg jakka i løpet av konserten, men den kom fort på igjen.
The Cardigans´ sett ble tilstrekkelig balansert utover i konserten, da de blant sine glimrende Long Gone...-låter blandet inn gamle favoritter som "Erase/Rewind" og "My Favorite Game" i tillegg til to helt nye låter også. Fra den siste platen var "You´re The Storm" og den tøffe gitarlåta "A Good Horse" de beste, mens de overrasket med nok en ny Black Sabbath-cover. Fra før har de som kjent gjort "Iron Man" og "Sabbath Bloody Sabbath", men denne gangen gjorde The Cardigans en ordentlig peis-versjon av "Changes" inkludert Nina Persson på munnspill.
Settliste The Cardigans:
And Then You Kissed Me/Please Sister/For What It´s Worth/Live And Learn/For The Boys/Erase-Rewind/Feathers And Down/Changes/Just Like Me/A Good Horse/Communication/You´re The Storm/My Favorite Game/Hang Around
Ash
Selv om både Magnet og The Cardigans´ konserter på Norwegian Wood var godkjente med god margin, var det godt å endelig få litt punkpreget rock i det sure Frognerbadet.
Tim Wheeler kom løpende på scenen med en brennende gitar, og publikum ble fort peilet inn på at dette var noe helt annet enn det de hadde sett tidligere på dagen. Ash har fått glimrende kritikker for sin nye plate Meltdown og de startet med tittellåta til stor jubel.
![]() TIM WHEELER: Kommer igjen til høsten (Foto: Odd Inge Rand) |
Men Ash var ikke gnitne på gamle klassikere. Allerede som nummer to kom kanskje den aller beste av de, "Girl From Mars" og senere fikk vi "A Life Less Ordinary", "Oh Yeah", "Shining Light" og "Goldfinger". Ash er blitt et meget bra liveband, etter de midt på 90-tallet slet mye med å perfeksjonere konsertene sine.
Nå kan imidlertid de fremdeles veldig unge irene å spille ordentlig, noe som merkes i at kjappe låter som blant annet "Kung Fu" er blitt tilstrekkelig strukturert til at publikum kan absorbere den i tilstrekkelig grad. Det har heldigvis ikke gått ut over energien, og Ash i liveversjon i 2004 er fabelaktig bra.
Nye låter som "Evil Eye", den rolige og nye singelen "Starcrossed", "Renegade Cavalcade" og "Orpheus" var alle meget bra. "Clones" var et dristig valg som førstesingle, og representerer et tyngre og mer dystert Ash enn det som kler dem best. Av de nye låtene var dette også den dårligste i konsertversjon.
Etter en times tid var Ash´ hovedsett over, og folk var klare for å gå hjem og varme seg. Tim Wheeler, Charlotte Hatherley og de andre ville heller gi de one more for the road, og overrasket publikum stort. Det var nemlig ikke bare The Cardigans som hadde øvd inn gamle coverlåter, for når Ash dro Thin Lizzys "The Boys Are Back In Town" var det ikke bare de yngste i Frognerbadet som sang med.
Settliste Ash:
Meltdown/Girl From Mars/Detonator/A Life Less Ordinary/Evil Eye/Clones/Oh Yeah/Renegade Cavalcade/Starcrossed/Shining Light/Goldfinger/Sometimes/Kung Fu/Vampire Love/Orpheus
Ekstra:The Boys Are Back In Town/Burn Baby Burn
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.