Tekrø & Skaget snakker
- Jeg synes Transistor er steinheavy. Metallica er ikke heavy i mine ører. Heavy? For meg er det intellektuelle sider og tyngde i komposisjonene. En Led Zeppelin-ballade kan være mer heavy enn Metallica - dem rører jo ikke gitarene sine engang... Det hjelper ikke at Metallica er hellige og at jeg driter i Guds hage i tungrocken.
Ronni Le Tekrø gjør opp status.
TNT
Vi treffer supergitaristen og bassisten i TNT, Morten Skaget; trollmannen fra Toten og hans våpenbror gjennom 15 år.
- Transistor fornyer TNT-stilen. Vi fornekter ikke fortida, vi bare tilfører musikken mye mer. Ta for eksempel Into Pieces - en total a-typisk TNT-låt. Tidlig på nittitallet ville vi sprenge grensene musikalsk. Tragisk nok havna vi en musikalsk tvangstrøye. Nå kan vi gjøre hva som helst og få det til å låte TNT. Den sterke identiteten er uansett tilstede - den krystallklare stemmen til Tony Harnell. Den særegne gitarlyden fra Tekrø. Vanskelig å bli kvitt seg sjøl, gitt. Men hvorfor skal vi stagnere? Hyling og kauking og et firkanta åttitallsformat er uaktuelt.
- Radikale forandringer på gang siden (forgjengeren) Firefly?
- Transistor er ikke så speisa, for Firefly byr på en mellomting av Vagabond og TNT. Nå dyrker vi i større grad røttene og enkelheten. Transistor er utvilsomt mer tungrockbasert enn Vagabond. Veldig mange ventiler skulle åpnes og luftes på Firefly - en noe schizofren stilretning. Vi måtte bli ferdig med skiva på fem helger. På toppen av det hele måtte vi skrive en del av låtene under innspillinga. Resultatet? En del knallbra låter. Men innspillinga ble som å skille seg, gifte seg på nytt, kjøpe hus og få unger på fem helger - da skal det gjerne klaffe...
- Nå er vi tilbake på sporet igjen. Transistor forener den gamle og nye TNT-fansen. Kort sagt, vi fornyer vår egen greie uten å ta av så jævlig....
Et stolt nittitallsband
TNT-vokalisten Tony Harnell hevder at alle får lov til å forandre seg utenom heavybanda fra åttitallet. En ikke urimelig påstand. En ny stilretning betyr for noen at du selger sjela di til kommersielle krefter. Det hjelper heller ikke om du kjører den gamle stilen. Da blir du dinosaur-rocker, et gammalt lik eller håpløst retro. TNT tar all denne synsinga med stor ro.
Transistor er et dokument fra et stolt nittitallsband. TNT gjenspeila tungrockens utvikling mellom debutskiva i 1982 og bruddet i 1992. Hvorfor skulle de ikke gjøre det samme etter gjenforeninga i 1997? Et tilbakeblikk viser hvordan TNT tok pulsen på tungrocken - helt fra starten av. Vil du ha en surralistisk opplevelse?
Sett på debutskiva TNT, altså utgitt i 1982. Her ble du oppfordra til å bli medlem i den harde flokken og å gi din stemme til heavyrocken. De sang om Pirrende Irene/My little rock`n roll queen, Harley Davidson og om å starte et band med strøkets verste gjeng. Kort sagt; de var bakgårdsrotter - født for rock`n roll, som drakk opp whiskey`n, kræsja chevy`n og tømte en kasse booze. Joda, debutskiva kan virke ultrakomisk og gammaldags i dag.
Forsøkte seg på 80-tallsheavy...
Den mest ufrivillige parodien på heavyrocken noensinne? Vel, i dag er det lett å flire av debutskiva deres. Men i 1982 var debutskiva tipp, topp moderne - utrolig men sant. For all del - TNT hadde sin egen stil, men alle de neste LPene tok pulsen på tungrocken - der og da - på godt og vondt.
- Historien gjentar seg. Intuition utløste sterke reaksjoner i 1989. En del av platekjøperne mente at nei, fy faen, dette er jo på grensa til et futuristisk sound og dette er faen meg nesten for moderne. Andre hevda at dette er mer moderne enn Def Leppard -soundet og sånn, fordi det er så jævlig strict. Transistor er like moderne. Derimot sier ikke de samme folka at vi er moderne. For hvordan lager du moderne musikk i 1999? Må du si ko ko og spille inn skiva di i verdensrommet?
- Under Transistor-innspillinga prøvde vi å spille rendyrka åttitallsheavy - i ca 15 minutter. Det låt bare så ræva, som en blanding av Metallica og Dream Theatre - det er ræva, vet du - ræva-rock i et nøtteskall. Vi diskuterte stilretninga, og fant ut at låtmaterialet sa sitt. Sånn sett hadde stilen ingen ting med sytti- åtti- eller nittitallet å gjøre.
- Men hvordan skilte TNT seg ut blant kollegaene i åttiåra?
- TNT viste andre kvaliteter enn mykheavy-banda. Vi skilte oss virkelig ut, igjen med gitarspillinga og vokalen. TNT hadde en utprega europeisk tungrock-stil - langt unna Poison, Mötley Crüe og Ratt. Vi tok vare på den europeiske tradisjonen fra Queen. Vi var overhodet ikke interessert irefreng av typen we are gonna rock - rock - let me see your tits - tits.
- Vi ble ikke helt akseptert hos de rendyrka metallblekkene. Etter hvert klarte vi å lure oss inn sammen med Rush og Queen - noen av de andre banda som ikke var heavy nok.
Den rufsete Tony Harnell
Alle elska den halsbrekkende gitarspillinga og Ronnie Le Tekrø. Tony Harnell fikk mye mer kritikk. Den ekstremt høye vokalen vakte ekstreme reaksjoner. Mange sa hadde det bare ikke vært for han derre skrikhalsen. Andre forguda denne kastrat-stemmen hans. Motstandere av Tony Harnell fikk seg litt av et sjokk på comebackskiva Firefly. For den plata knuste alle motargumentene - Tony Harnell sang mye mer nyansert og moderne. I hvilken retning går Tony Harnell på Transistor?
- For det første er han ikke så opptatt av å synge moderne. Han tilpasser stemmen sin til forskjellige stilarter. Og han forandrer på hver eneste låt - en jævlig bredde og den største vokalinnsatsen siden Intuition. Ingen overgår den rufsete vokalen til Tony på Crashing Down. Samtidig får han lov til å skrike litt igjen. Ingen skriker like krystallklart som Tony Harnell, vet du. Han holdt den høyeste tonen lengst. Alle vokalistene med kastrat-stemme gjorde tapre forsøk, men de har ikke like mye power. Essensen av den type vokal er Tony Harnell, Judas Priest-vokalisten Rob Halford og Geoff Tate i Queensryche.
Barbeint for Black Sabbath!
Detta blir knallheavy, lover Tekrø. Har du hørt`n før, kansje? Vi snakker om det faste Ronnie Le Tekrø-sitatet. Uttalelsen kom før hver eneste TNT-utgivelse siden Tell No Tales i 1987. Likevel ble utgivelsene stadig mer melodiøse og polerte i kantene. Nå gjentar han seg selv - igjen. Men hva er egentlig heavy? Det må åpenbart være et definisjonsspørsmål. Her kommer heavy-diagnosen til Tekrø
- Transistor er steinheavy. Metallica er ikke heavy i mine ører. Heavy? For meg er det intellektuelle sider og tyngde i komposisjonene. En Led Zeppelin-ballade kan være mer heavy enn Metallica - dem rører jo ikke gitarene sine en gang... Det hjelper ikke at Metallica er hellige og at jeg driter i Guds hage i tungrocken.
- Var Black Sabbath heavy nok i Oslo Spectrum, Tekrø?
- Erru gærn, mann?!? Klart det! Om nødvendig hadde jeg gått barbeint gjennom vinterstormen for å se dem.
Tilfellet Japan
TNT signerte en stor internasjonal platekontrakt i 1982/83 - det største tungrockbandet fra Norge. TNT kom langt på vei, selv om de aldri nådde toppen av hitlistene - og de har mer enn nok å slå i bordet med. De solgte tross alt 1,5 millioner plater i Statene. Ja. TNT satsa absolutt alt på suksess i utlandet.
Norge? I 1987 nådde de et kommersielt metningspunkt i hjemlandet. 100.000 nordmenn kjøpte Tell No Tales. Men siden gikk det nedover... Etter hvert turnerte de bare i USA og Japan. Den mest trrofaste fansen befant seg i Japan. Ronnie Le Tekrø opplevde aldri en måned uten besøk fra Østen. Japanske fans feira til og med jul på Toten!
Bortsett fra de som var poststempla hos kemneren, fikk TNT-keyboardisten Dag Stokke flest brev fra Japan. Ronnie Le Tekrø ble dyrka som en gud der borte. Idet hele tatt... Japanerne forblir lojale mot TNT - til tross for et noe konservativt syn på tungrocken. De vil ha TNT anno 1987. Just Like Gods, det eksperimentelle åpningskuttet på Transistor, ble luka bort på den japanske utgaven.
Japan byr på et svært takknemlig publikum. Men TNT satsa først og fremst på de amerikanske platekjøperne - 50 % av verdensmarkedet. Tell No Tales(87) gjorde et stort inntrykk i USA. Oppfølgeren Intuition (89) skulle bli det store gjennombruddet. Joda. Intuition var deres største internasjonale suksess. Men platesalget tok altså aldri skikkelig av. Og TNT mista dealen med Polygram i Amerika.
Da selskapet og managementet svikta
De ga ut Realized Fantasies på Atlantic Records i 1992. Platesalget stoppa på 500.000 - en respektabel suksess. Husk at at hele stilarten var på hell. Desverre hadde TNT fått nok. De gikk i oppløsning etter en liten konsertrunde i Japan. Og hvorfor klarte de ikke å slå gjennom på linje med Def Leppard i Statene??
- Vi nærma oss et gigantisk gjennombrudd etter Tell No Tales, men plateselskap og management svikta når det gjaldt. Hvis de bare hadde beholdt trua litt lengre... Feilprioriteringene deres kom på det aller verste tidspunktet. Et gigantisk turné med Kiss ble rett og slett søla bort av støtteapparatet. Du sier bare ikke nei til en Kiss-turné over hele Europa og Statene - spesielt når vi bare trengte en liten ekstra push for å slå gjennom.
Staben som forsvant...
- Intuition ble resultatet av Tell No Tales-suksessen. Vi begynte å få smaken og plateselskapet sa okey, vi er med dere 110 prosent hvis dere gjør litt sånn og sånn musikalsk. Vi trodde jo selvfølgelig på det - vi gjorde jo sånn og sånn.
- Ut av det blå fikk halve plateselskapet sparken. Under lanseringa av Intuition måtte vi forholde oss en helt ny stab - ikke de som sa gjør sånn og sånn. Vi brukte millioner av kroner i studio og gikk på akkord med oss selv musikalsk - hvor var de som skulle gjøre jobben videre?? Jævlig surt. Vi snakker tross alt et livsverk. Musikk er utrolig personlig. Og når de som selger produktet bare gir faen....
Endelig: Norge!
Men bandet har ikke gitt opp USA.
- Vi er blant de fem mest spilte banda på colleage-radioene i USA. Just Like Gods går så det ryker på et par tusen radiostasjoner. Kansje turnerer vi med Yngvie Malmsteen og Alice Cooper.Uansett hva som skjer, denne gangen skal vi turnere I USA, mener to meget bestemte herrer.
- Er det ikke på tide med en Norgesturné?
- Vi planlegger en tur i Kongeriket i andre halvdel av september - et historisk øyeblikk i historien om TNT. Den første Norgesturnéen siden 1987.
- Vi er farlige live. De andre livebanda vil få skikkelig bank - vi synes synd på dem...
Var det alt, liksom...?
Gledelig å konstantere at TNT får en høy profil igjen, både i utlandet og her hjemme. Det var på tide... De gjorde bare to konserter på Firefly-turnéen i Norge. Rockefeller i Oslo og Toten Hotell. Deretter holdt de noen få konserter i Japan. That`s it. Lite eller ingenting skjedde I USA. Firefly solgte 10.000 I Norge og det er ei fin plate. Men fikk du følelsen av et durabelig comeback? Var det alt, likssom?
Konklusjon? Ideelt sett oppnår TNT posisjonen til Metallica og Pantera - nittitallsband i førstedivisjonen. Pantera og Metallica klarte overgangen mellom åtti- og nittiåra med glans, selv om de - i likhet med TNT - har sine svin på skogen fra åttitallet. De første PanteraLPene høres ut som renspikka puddelrock. Den første Metallica LPen er legendarisk - men tror du virkelig at bandet er stolte over linjer som No life till leather/We`re gonna kick some ass tonight?
Del på Facebook | Del på Bluesky