Counting Crows: Films About Ghosts - The Best Of...

Så var det dags for Counting Crows å oppsummere karrieren. Litt tidlig kanskje, etter bare fire studioalbum og moderat suksess, men "Films About Ghosts" er likefullt et helt greit tilbakeblikk på den foreløpige karrieren til dette amerikanske bandet.


Counting Crows fikk en pangstart på karrieren via sitt debutalbum "August And Everything After" (1993), som fostret hitlåter som "Omaha", "Round Here" og den største av dem alle "Mr. Jones". Like store landeplager har bandet i ettertid ikke maktet å lage, selv om de har vært i nærheten med saker som "A Long December" og, utrolig nok, den grusomme coverversjonen "Big Yellow Taxi".

"Films About Ghosts" er ingen greatest hits-parade, men en samling av bandets favoritter, samt et par obligatorisk nye låter og rariteter. Den fine singelen "All My Friends" fra "This Desert Life" (1999) er for eksempel ikke funnet verdig en plass på skiva, mens den meget middelmådige "Hangingaround" fra samme skiva har kommet med.

Counting Crows kan så absolutt levere gode låter, men litt for ofte havner de i den den skuffen som har påskriften ordinært. Unntakene er "Angels of The Silences", "Rain King" og "American Girls", samt de nevnte låtene fra debuten.

Mot slutten får vi servert en småpen cover av Grateful Deads "Friends of The Devil"; en relativt brukbar demoinnspilling fra 1991 kalt "Einstein On The Beach", og den helt nye "She Don`t Want Nobody Near". Sistnevnte plasseres også pent og pyntelig i den nevnte ordinær-skuffen.

Hvis du ikke eier noe av Counting Crows fra før, er dette en bedre investering enn å kjøpe hele backkatalogen. Albumet redder seg over middels gjennom de låtene som virkelig er gode, men så fryktelig mange av dem er det dessverre ikke.

Minus i boka skal de forresten også ha for et usedvanlig grelt cover!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Counting Crows: Saturday Nights & Sunday Mornings

(05.04.08) Endelig, får man si. Selv om Counting Crows-fansen etterhvert har blitt utstyrt med stor tålmodighetsterskel er den største pausen i bandets historie endelig blitt avløst av bandets femte plate. Den første platen siden "Hard Candy" (2002) spriker i alle retninger, og det er akkurat det som er meningen.


Counting Crows gir ut samlealbum

(28.10.03) Den 24. november kommer amerikanske Counting Crows med samlealbumet "Films About Ghosts" som markerer bandets 10-årige virke.


Norwegian Wood: Suksess på åpningsdagen

(13.06.03) (Oslo/PULS): Norwegian Wood har som vanlig slitt med avlysninger i forkant av festivalen. I tillegg var det plenty med mørke truende regnskyer over Oslo da festivalen for første gang tok i bruk torsdagen som åpningsdag. Allikevel var det et imponerende stort antall mennesker som møtte opp for å se norske Number Seven Dehli og amerikanske Dandy Warhols og Counting Crows.


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.


Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

(17.10.25) Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.


Oh Lord! Som Paal Flaata synger Elvis!

(17.10.25) Han er en makeløs flink sanger. Herregud - Paal Flaatas barytonrøst er hjerte og smerte, herfra inn i evigheten.