Miksha: mik`za ep

Miksha er noen Finnmarkinger som har bosatt seg i Trondheim. De spiller blytung industrimetall med influenser fra hardcore, teckno og en touch av death metal. Ikke akkurat Sami Ædnan, for å si det sånn.


Bandet har sitt opphav i byene Alta og Vadsø, men har nå bosatt seg i Trondheim. Der har de sågar stukket av med tittelen trønderske mestere i rock. Industrimetall er kanskje den sjangeren vi nordmenn har vært minst bortskjemte med kvalitetsband i løpet av musikkhistorien. Godt er det da å høre at det er snakk om høy kvalitet når det først dukker opp noen slike.

Denne fire spors ep`en til Miksha viser et kraftfullt og hensynsløst band som krysser sjangre over en lav sko - og lykkes godt. For selv om industrimetall er hovedessensen i disse guttas musikk, brukes det både death-vokal, synther og litt sampling. Resultatet har blitt fire skamgode låter, hvor åpningskuttet "Perfect" får mest rotasjon hos undertegnede, men også "E.D. The Lowest", "Half The Battle" (som det også er laget en video til; sist sett på ZTV) og "Contradictions" er solide saker som bør fenge flere enn meg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miksha: Collect Your Hazardous Waste

(16.03.05) Noen band gjør det vanskelig for en stakkars skribent å beskrive deres musikalske uttrykk presist nok til at leserne skal forstå hva det handler om. Miksha tilhører denne kategorien.


Hilma Nikolaisens jul

(10.12.25) Det peises på med kubjeller og klokkeklang og alt annet som hører jula til. Men dette er ingen vanlig juleplate.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.