Silence The Foe: Melancholy Street (7')

Det er noe spennende på gang i hardcore-miljøet i Trondheim. Det er Silence The Foe siste bevis på.


Har du hørt kun én ting om Silence The Foe tidligere, er sjansen stor for at det er at bandet er kristne. Glem det. Dette er nemlig gode saker.

Silence The Foe er fra Trondheim, og spilte tidligere i år på by:Larm i Trondheim. Oppskrift? Skarp og moderne hardcore med en vokal ikke helt ulik JR Ewings Andreas Tylden. Vi snakker altså om en god vokalist, en vokalist som både skriker og snakker.

Ting er på gang i Trondheim, når det gjelder punken. De har en oppegående og uavhengig scene i Uffa, John Doe er signet til Sony, og bak dem lurer band som Desperado, Rest Of My Life, Lionheart Brothers og RIFU. Og nå altså Silence The Foe.

Det som gjør denne syv-tommer’n verdt å sjekke ut, er nerven som ligger i bandets musikk hele tiden. Trommene og riffene er suggerende, særlig i tittelsporet. Fire minutter med drivende og desperat hardcore med en god melodi som grunnpilar.

Desperasjon er stikkordet ved denne utgivelsen. Og trøkk. Dropp fordommene, og gi Silence The Foe en sjanse. Det kan hende du blir positivt overrasket – akkurat som meg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.


Upåklagelig pop fra Madison Beer

(27.01.26) Det er pent, detaljrikt og godt balansert. Madison Beer står fram som en sterkt popartist.