Silence The Foe: Melancholy Street (7')

Det er noe spennende på gang i hardcore-miljøet i Trondheim. Det er Silence The Foe siste bevis på.


Har du hørt kun én ting om Silence The Foe tidligere, er sjansen stor for at det er at bandet er kristne. Glem det. Dette er nemlig gode saker.

Silence The Foe er fra Trondheim, og spilte tidligere i år på by:Larm i Trondheim. Oppskrift? Skarp og moderne hardcore med en vokal ikke helt ulik JR Ewings Andreas Tylden. Vi snakker altså om en god vokalist, en vokalist som både skriker og snakker.

Ting er på gang i Trondheim, når det gjelder punken. De har en oppegående og uavhengig scene i Uffa, John Doe er signet til Sony, og bak dem lurer band som Desperado, Rest Of My Life, Lionheart Brothers og RIFU. Og nå altså Silence The Foe.

Det som gjør denne syv-tommer’n verdt å sjekke ut, er nerven som ligger i bandets musikk hele tiden. Trommene og riffene er suggerende, særlig i tittelsporet. Fire minutter med drivende og desperat hardcore med en god melodi som grunnpilar.

Desperasjon er stikkordet ved denne utgivelsen. Og trøkk. Dropp fordommene, og gi Silence The Foe en sjanse. Det kan hende du blir positivt overrasket – akkurat som meg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

N8NOFACE: Lyden av 2077

(30.10.26) N8NOFACE har aldri vært en artist som lar seg plassere i en bestemt sjanger. Nathan Hose, som han egentlig heter, kommer fra Tucson i Arizona og har skapt sitt eget musikalske univers, der punk, hiphop, synth, støy og new wave smelter sammen til noe helt særegent. Med «Tomorrow’s World», utgitt på legendariske Stones Throw Records, fortsetter han å utfordre både lytterens forventninger og musikkens etablerte rammer.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.