Damien Rice: O
Utslitte superlativer som sjelfull og delikat må igjen plukkes fram. Debuten til iren Damien Rice er et vakkert album, som har gjort det eksepsjonelt bra hjemme i Irland etter at den kom ut for over ett år siden. Nå er albumet tilgjengelig på våre breddegrader.
Det aller første som slår deg når du får kloa i denne skiva, før du i det hele tatt har fått somla deg til å sette den i spilleren altså, er det vanvittig fine coveret. Omslaget er formet som en liten dagbok, og inneholder teksthefte med diverse malerier og kunst laget av Lisa Hannigan, som har en sentral rolle på hele albumet, og Damien Rice selv. Det faktum at du må ha supermann-blikk for å kunne tyde selve tekstene, blir bare en bagatell.
Damien Rice er en erketypisk singer/songwriter på linje med folk som Tom McRae og Ron Sexsmith, og når du har havna i denne sjangeren er det stort sett låtskrivingen som avgjør om du kan måle deg med de beste. Rice har skrevet et knippe låter som vitner om en usedvanlig talentfull type. Et par av låtene er nok litt for ordinære til at de aller største ord bør taes i bruk foreløpig, men det er en veldig sterk debutskive vi har med å gjøre.
Jeg nevnte at Lisa Hannigan gjør mye ut av seg på albumet, og det er på det vokale plan. Hun bidrar med vakre harmonier med Rice, og hun brukes mye! Akkurat det aspektet er viktig for å skape variasjon i lydbildet, og det er vel heller ikke noe aber at hun er i besittelse av en silkemyk og svært behagelig stemme.
Jeff Buckleys gjenferd lurer i bakgrunnen, og låta "Amie" er noe av det fineste jeg har hørt på veldig lenge. Å måle noe opp imot Buckleys vanvittige tolkning av "Hallelujah" er urettferdig, så jeg skal ikke trekke det lenger enn som så - men gåsehudfaktoren er såvisst veldig tilstede når denne låta spilles. De andre låtene som utmerker seg i veldig positiv retning, er "The Blower`s Daughter", "Cannonball", "Elder Chests", "I Remember" og "Eskimo". Disse låtene er virkelig av eksepsjonelt høy standard, men bevares; de resterende låtene er også av såpass god kvalitet at denne skiva kan nytes i fulle åndedrag av de fleste kvalitetbevisste melankolikere.
Del på Facebook | Del på Bluesky