Me First and The Gimme Gimmes: Take A Break

Take a break er oppfordringen fra coverbandet Me First and The Gimme Gimmes. Joda, vi tar en pause fra alt som heter konstruktiv kritikk, og låner øre til dette coverbandet som punker opp alt fra Lionel Richies "Hello" til Sinead O`Connors "Nothing Compares 2 U".


For dette bandet er selvfølgelig ikke annet enn pure fun. Me First and The Gimme Gimmes består av medlemmer fra annerkjente grupper som NOFX og Foo Fighters, og de har faktisk eksistert siden 1994, men dette er bare den fjerde langspilleren deres. De har tross alt sine ordentlige band som hovedgeskjeft. Tidligere har de maltraktert musical-låter og 60 talls slagere, og denne gangen er det R&B-klassikere som skal få gjennomgå.

Det er dyktige musikere vi har å gjøre med her, men best av alle er vokalist Spike Slawson, opprinnelig i bandet Swingin` Utters. Han innehar en sinnsykt kul stemme, og du kan ikke annet enn å trekke på smilebåndet når han med sin ultratøffe stemme synger You make me feel Like a natural woman, med heftig punk-komp som akkompagnement.

Albumet åpner med den klissete Whitney Houston-låta "Where Do Broken Hearts Go", etterfulgt av den minst like klissete "Hello" av Lionel Richie. Seals "Crazy", Stewie Wonders "Isn`t She Lovely" og Boyz II Men "I Believe I Can Fly" er også noen av låtene som blir kledd i punkedrakt i løpet av albumet.

Dette funker selvsagt best i selskap med mange gode venner og X antall kasser med øl, men det er vel ikke å forakte? Du vet eksakt hva som venter deg, men allikevel er det en morsom skive å lytte til, og ei plate som garantert vil skape liv på ethvert døllt vorspiel.

- The best song on anybody’s record is always the cover, so we decided to only do covers and have fun and get drunk, har vokalist Spike uttalt som grunnen til at de bruker fritida si på dette prosjektet. Ærlig og herlig. Dette er rett og slett en morsom plate!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hove 07 - Me First And The Gimme Gimmes

(29.06.07) Coverbandet over alle coverband hadde det riktig så gøy på scenen og spilte en konsert av den morsomme typen og ikke nødvendigvis den beste musikalsk sett. Kvartetten var likt kledd med grønne skjorter, svarte bukser og gitarer med gull-finish. De er mestere på ironi og fremførte klassikere ikledd punkrytmer så inderlig at publikum brøt ut i latter med jevne mellomrom. "This next song is a cover" og andre typer tørre vitser fra et selvironisk coverband gikk rett hjem hos flere.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.