Me First And The Gimme Gimmes: Blow In The Wind
Mange trodde kanskje at moro-bandet Me First And The Gimme Gimmes bare var en engangs-greie fra SF-grungepunkerne i Swingin' Utters, NOFX, Lagwagon og Foo Fighters, da de for fire år sida ga ut punkversjoner fra filmene Grease, Annie og Evita. De synes åpenbart at prosjektet var så morsomt og befriende at de nå har kasta seg over et godt dusin 60-tallslåter, speeda dem opp og lagt til en slump humor mellom linjene.
- Andre band stjæler og gjør om gamle låter og riff, sa vokalist Spike Slawsom i forbindelse med denne utgivelsen. - Vi tar ihvertfall låtene ord for ord, note for note, og krediterer opphavspersonene.
Det er nesten det de gjør også. Men de klarer ikke helt å la være å legge litt av sin egen generasjons fingeravtrykk i disse coverversjonene, selv om mange av de gamle 70-tallslåtene er originalene spilt på 45 rpm og lagt til en stor dose fuzz.
Således er det veldig ofte rikitg så forfriskende å høre låter som den utpulte Dylan-sviska "Blowin' In The Wind" spilt som om Ramones skulle hatt opphavsrettighetene.
Og apropos, så avslører de Ramones' gjeld til Beach Boys ved å dra "Sloop John B" med et tilnærma Ramones-riff ("Lobotomy") som intro. Likeså henger de den gamle Angels-hiten "My Boyfriend's Back" opp til Clash' "London's Calling"-riff, for dermed å sette sitt eget ståsted i et historisk perspektiv.
Humor finner vi også i Del Shannons "Runaway", som avsluttes med det Rotten'ske rip-off-snerret "...A&M", som vi husker så godt fra Pistols-låta "EMI".
Gimme Gimmes er veldig underholdende gjennom store deler av skiva, men dessverre blir det litt statisk og monotont mot slutten. Speedpunk er kuult, hvis noen trodde jeg mente noe annet. For å holde entusiasmen på topp hele veien, kreves det en smule mer dynamikk. Ikke at jeg etterlyser en ballade, men kanskje bare én mid-tempo-låt midt inni hadde vært nok til å gitt siste halvdel av skiva den pausa det trengs for å hive på en ny favn med øs.
Del på Facebook | Del på Bluesky