ZZ Top: Best på klubb

For langt over 30 år siden startet "The little ol' band from Texas" med å spille på små klubber i Texas. I 2003 er ZZ Top endelig tilbake til der de fungerer absolutt best - på klubbscenen.


ZZ Top / /


Oslo hadde et par besøk av ZZ Top på 90-tallet, den gangen i Spektrum. Siste besøk i '96 ble en glissen affære i storstua, mens de avlyste Norwegian Wood i 2000 etter at bassist Dusty Hill hadde hepatitt å stri med. Gleden var derfor stor da de to skjeggete frontfigurene Billy Gibbons og Dusty Hill samt han som høres ut som han har det, Frank Beard, skulle ta turen til Oslo og Rockefeller i år.

Og utsolgt ble det ganske så raskt. Mescalero heter deres nye meksikansk-inspirerte plate, og gutta gikk like godt på scenen i fullt meksikaner-utstyr. Når det gjelder sceneshow, så går de for det enkleste trikset i boka - humor og sjarm. For det har de to der foran, i bøtter og spann.

Setlisten ble en eneste stor fryd. De tok kjempesats og startet med "Gimme All Your Lovin'" og "Pincussion" for å senere gå enda mer tilbake i tid. På en scene som Rockefeller passer gamle låter som "Cheap Sunglasses", "I'm Bad, I'm Nationwide" og "Beer Drinkers and Hell Raisers" mye bedre enn synthballaden "Rough Boy" som de forlengst burde ha lagt i fra seg. De nye låtene var forøvrig ikke så dumme, da både "Butt Naked" og "A Little Piece Of Your Love" var som å høre ZZ Top før "El Loco" og synthinntoget på 80-tallet.

Frank Beard så ikke ut som han hadde den beste dagen på jobb. Egentlig så han ut som en kontorrotte før lunsj på en mandag etter en meget fuktig helg. Sliten, uinteressert og noe ustødig. Men det kom seg etterhvert, da symbalslagene på "Cheap Sunglasses" klaffet til slutt. Da kom også første smilet, noe de to andre hadde hele kvelden foran et entusiastisk Torggata Bad.

"I love this place" sa Billy Gibbons, og serverte alle sine tøffe riff gjennom 35 år; "Just Got Paid", "Sharp Dressed Man", "Legs" og tilslutt knalltøffe versjoner av "La Grange" og "Tush". Dette var meget gøy, gutter!


ZZ TOP: Tilfredsstilte klubbpublikumet. (Foto: Odd Inge Rand)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: ZZ Top - funksjonell gubberock

(30.06.24) Mellom Avantasia og ZZ Top rakk jeg en liten matpause med treforskergjengen. «Gubberock» var temaet, hvordan alle så så mye eldre ut før og hvordan faren hennes er knappe fire år eldre enn de to gjenværende i ZZ Top og hvor gamle var de egentlig da de var massive med «Legs», «Gimme All Your Lovin'» og «Sharp Dressed Man»? For da så de jo skikkelig gamle ut.


ZZ Top og Doobie Brothers: 70-tallsforbrødring i Spektrum

(26.10.10) (Oslo/PULS): ZZ Top og The Doobie Brothers barket sammen i Oslo Spektrum i helgen og gav publikum en leksjon i tidløs rock. Se retrofesten i bilder på Puls.no!


ZZ Top avlyser Europa-turnè

(20.05.07) Dermed kommer bandet heller ikke til Skånevik Bluesfestival, hvor de opprinnelig skulle vært en av headlinerne. Festivalen jobber nå på spreng med å få fatt i en erstatter.


ZZ Top: XXX

(27.10.99) Klodens uten sammenlikning mest harry band er tilbake, for trettende gang. De har holdt på i 30 år, og entrer altså sitt fjerde tiår – still alive and kicking.


ZZ Top stevner Chrysler

(02.03.99) I 1973 presenterte ZZ Top “La Grange”. Nå krever de 15 millioner dollar av Chrysler Corporation. De mener bilfabrikanten har brukt sangen i en reklamevideo – uten å innhente tillatelse.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.