The Roots – en ny standard

Philadelfia-bandet The Roots har ry på seg for å være et av hip hop-verdenens ypperligste liveband. Det er ikke hele sannheten. De er et av den moderne musikkverdens generelt beste liveband, uansett sjanger - i hvert fall å dømme etter denne oppvisningen av rap-kunst under Roskildes nattehimmel.


The Roots / /


Utradisjonelt nok er det en ganske typisk rockbesetning som backer rapperen Black Thought, og de stiller ikke engang med DJ. Ikke i vanlig forstand. Scratch, samples og uttallige effekter skapes nemlig gjennom munnen til Rahzel The Godfather Of Noize, og er så nært opp til det vanlige utstyret at det er skremmende. Han slapp dog ikke skikkelig til før i siste halvdel.

Den første artet seg som presis og konsekvent rap over uvanlig funky, dog enkel, instrumentering. Hele orkesteret bidro til å få samtlige publikummere til å rappe med, hoppe, klappe eller hva enn som ble foreslått fra scenen. Ikke bare understreket de at deres siste album kanskje er et av årets viktigste innen sjangeren, de overbeviste glatt; enda bedre live!
Og som det tok av på slutten! Ingen instrumenter, kun Rahzels munn, Blacks stødige rap både med låter og freestyle, og samtliges engasjerende, og ikke aller minst vanvittig morsomme sceneopptreden.

Musikken låt lett og ledig, suggererende og uforglemmelig. Det var underholdning og musikk i perfekt kombinasjon, og satte standarden for hva en konsert faktisk bør være.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Roskildefestivalen 2012: The Roots

(08.07.12) The Roots kom til Orange Scene, men det var kanskje litt for tidlig på dagen, selv med en trommisstjerne som Questlove og en god utgivelse med Undun nylig. Mange coverlåter og et voldsomt publikumsfrieri til tross – The Roots nådde ikke opp til toppen av treet.


Lange køer og lange jams

(25.08.08) The Roots redder hip hop, men behøver ikke å redde rock'n roll også.


The Roots: The Kings of Hip-Hop!

(16.11.06) (Oslo/Puls): Hip-Hop bandet The Roots (eller The Legendary Roots Crew som de kaller seg) er nok en gang innom Norge, til stor glede for alle musikk-elskere. Dette er det kritikerroste bandet som nesten ingen kjøper CD’ene til, men som man for alt i verden ikke vil gå glipp av live. En røff mix av funk, rock og jazzy rap gjør dem elsket av alle, men fikk folk hva de hadde håpet på? Så absolutt, og enda litt til.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.