The Roots – en ny standard

Philadelfia-bandet The Roots har ry på seg for å være et av hip hop-verdenens ypperligste liveband. Det er ikke hele sannheten. De er et av den moderne musikkverdens generelt beste liveband, uansett sjanger - i hvert fall å dømme etter denne oppvisningen av rap-kunst under Roskildes nattehimmel.


The Roots / /


Utradisjonelt nok er det en ganske typisk rockbesetning som backer rapperen Black Thought, og de stiller ikke engang med DJ. Ikke i vanlig forstand. Scratch, samples og uttallige effekter skapes nemlig gjennom munnen til Rahzel The Godfather Of Noize, og er så nært opp til det vanlige utstyret at det er skremmende. Han slapp dog ikke skikkelig til før i siste halvdel.

Den første artet seg som presis og konsekvent rap over uvanlig funky, dog enkel, instrumentering. Hele orkesteret bidro til å få samtlige publikummere til å rappe med, hoppe, klappe eller hva enn som ble foreslått fra scenen. Ikke bare understreket de at deres siste album kanskje er et av årets viktigste innen sjangeren, de overbeviste glatt; enda bedre live!
Og som det tok av på slutten! Ingen instrumenter, kun Rahzels munn, Blacks stødige rap både med låter og freestyle, og samtliges engasjerende, og ikke aller minst vanvittig morsomme sceneopptreden.

Musikken låt lett og ledig, suggererende og uforglemmelig. Det var underholdning og musikk i perfekt kombinasjon, og satte standarden for hva en konsert faktisk bør være.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Roskildefestivalen 2012: The Roots

(08.07.12) The Roots kom til Orange Scene, men det var kanskje litt for tidlig på dagen, selv med en trommisstjerne som Questlove og en god utgivelse med Undun nylig. Mange coverlåter og et voldsomt publikumsfrieri til tross – The Roots nådde ikke opp til toppen av treet.


Lange køer og lange jams

(25.08.08) The Roots redder hip hop, men behøver ikke å redde rock'n roll også.


The Roots: The Kings of Hip-Hop!

(16.11.06) (Oslo/Puls): Hip-Hop bandet The Roots (eller The Legendary Roots Crew som de kaller seg) er nok en gang innom Norge, til stor glede for alle musikk-elskere. Dette er det kritikerroste bandet som nesten ingen kjøper CD’ene til, men som man for alt i verden ikke vil gå glipp av live. En røff mix av funk, rock og jazzy rap gjør dem elsket av alle, men fikk folk hva de hadde håpet på? Så absolutt, og enda litt til.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.