American Suitcase: Summerman

American Suitcase har vært en viktig del av Oslos pop/rock-undergrunnsverden siden midten av 90-tallet. På "Summerman" får vi servert en ny dose med uimotståelig nydelig popmusikk.


American Suitcases siste utgivelse drukner nok litt i skyggen av de opphypede nykommerne Number Seven Deli. Misforstå meg rett, Number Seven Deli har også overbevist i noen år, men de har også vært heldige med ekstremt mye pressedekning i forkant av sin debutskive. American Suitcase derimot har jobba hardt i mange år, og laget minst like fin musikk, uten at så altfor mange medier har viet bandet den oppmerksomheten de definitivt har fortjent. "Summerman" er nok et bevis på American Suitcases flotte låtskriveregenskaper og teft for å lage ekstremt catchy og behagelig popmusikk.

Sammenligningen med Teenage Fanclub, Byrds og lignende saker blir uunngåelig, men det er nå en gang ikke de verste folka å bli sammenligna med heller, vil jeg tro. Det har ligget i kortene en god stund at dette bandet skulle komme opp med ei kanonskive, og her er den. "Summerman" er spekket med harmoniske og sommerlige pop-perler av sjelden god kvalitet.

Låter som "A Legend Is Returning", "Turn Me On Dead Man", "Buffalo Bill", "Million Dollar Man eller "Love Trip" er saker som kan snurres utallige ganger uten at man går lei.

Jeg unner bandet virkelig suksess med "Summerman", for dette er utvilsomt ei skive du ikke kan unngå å like hvis du i er glad i god gitarbasert popmusikk. Dette er befriende deilig musikk med potensiale til å kunne smelte de mest hardbarka rockehjertene der ute.


Del på Facebook | Del på Bluesky

American Suitcase: Pillowsky

(13.11.09) Det er nok mange som savner Teenage Fanclubs storhetstid der ute, inkludert medlemmene i American Suitcase. De gjør imidlertid sitt ytterste for å trøste oss andre.


Rockscena klar på Norwegian Wood

(22.05.01) Fagjuryen for rockscena på Norwegian Wood-festivalen har plukka ut sju band fra nesten 400 demoer som har blitt sendt inn til festivalen. De sju banda er American Suitcase, Fountainheads, Gus Panser, Woo, The Substitutes, Jamesband og Toadstool. Disse spiller som vanlig i pausene mellom de store banda på hovedscenen.


The Yum Yums: She'll Come Around (sgl)

(15.02.01) Mange vil nok hevde at det å spille enkel, riffbasert tyggegummipop er, ja, nettopp den enkleste sak i verden å spille. Det er absolutt ikke tilfelle. Og for å gjenta hva jeg skrev om garasjepunkerne The Hives .”Noen har det i blodet. Her er det ikke teknikken som gjelder men rett og slett feelinga!” Yum Yums har definitivt popfølelsen i blodet.


American Suitcase og Cinnamoon overbeviste

(01.12.00) (Oslo/PULS): Onsdag inviterte to av Oslos mest spennende band til hyggestund på So What!. Med popyndlingene American Suitcase som oppvarmer var standarden satt høyt for relativt ferske Cinnamoon, men "ørkenrockerne" beviste at de har mye å fare med.


American Suitcase plugger ut på Big Dipper

(25.08.00) Befinner du deg i Oslo i kveld - fredag 25. august - har du sjansen til å få med deg en aldri så liten godbit, helt gratis! Klokka seks holder nemlig popgutta i American Suitcase en akustisk konsert i platesjappa Big Dipper.


American Suitcase: Bluefoot

(31.05.00) I det du putter American Suitcase inn i CD-spilleren spretter ti blinkende popperler ut av høyttalerne. Oppskriften tidløs popmusikk med smakfulle Byrds-harmonier slår sjelden feil. I dette tilfellet er resultatet faktisk helt uimotståelig!


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.