Rest Of My Life: s/t

Rest Of My Life kommer fra Trondheim, og er nå aktuelle med debutalbumet. De blander pop med elementer av hardcore, og kommer bra ut av det.


Rest Of My Life består av Anders Kojen, vokal og bass, Kristian Dyrset på gitar og vokal, gitarist Reidar Wisløff og Morten Samdal på trommer.

Rest Of My Life spiller en slags emo, men det er mer riktig å si at de spiller pop med sterk hardcore-påvirkning. Det synges for det meste, men det brøles også en hel del. En aldri så liten crossover.

Rest Of My Life har gode overganger og drivende riff, men vokalen blir av og til litt flat. Arrangementene er storslåtte på sitt beste, som i "Sentiment; ignorance", "I’ll Brong Cheerleaders To Your Funeral", "My Navigator" og "Chapter For Chapter".

Vokalen funker veldig bra de gangene Rest Of My Life skrur ned tempoet. De gangene Anders Kojen synger på ordinært pop-vis, høres det ut som Locomotives på deres "Albert"-skive, og det er ikke så fryktelig spennende. Men for all del, vokalisten gjør ingen dårlig figur. Han kan nok gjøre seg bra live.

Rest Of My Life er på sitt mest uinteressante når instrumental-partiene drøyer ut, som i "There’s No Progress In Circle". Rest Of My Life har noe å slå i bordet med når de kjører på med kaotiske partier, når de blander rolig med hardt, harmonisk med kaotisk.

Med fantastisk coverart, sangtitler som "While Shooting For Stars, I Shot My Foot", "If You Have A Lemon" og "People Are Lonely Because They Build Walls Instead Of Bridges", og gode tekster, er det lett å la seg sjarmere av dette bandet. Særlig med tanke på det potensialet som ligger latent hos disse gutta.

Jeg håper å høre mer av Rest Of My Life i årene som kommer, og det tror jeg vi alle vil få.

Vinyl-utgaven vil bli gitt ut på amerikanske Chicxulub Records.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.