Rest Of My Life: s/t

Rest Of My Life kommer fra Trondheim, og er nå aktuelle med debutalbumet. De blander pop med elementer av hardcore, og kommer bra ut av det.


Rest Of My Life består av Anders Kojen, vokal og bass, Kristian Dyrset på gitar og vokal, gitarist Reidar Wisløff og Morten Samdal på trommer.

Rest Of My Life spiller en slags emo, men det er mer riktig å si at de spiller pop med sterk hardcore-påvirkning. Det synges for det meste, men det brøles også en hel del. En aldri så liten crossover.

Rest Of My Life har gode overganger og drivende riff, men vokalen blir av og til litt flat. Arrangementene er storslåtte på sitt beste, som i "Sentiment; ignorance", "I’ll Brong Cheerleaders To Your Funeral", "My Navigator" og "Chapter For Chapter".

Vokalen funker veldig bra de gangene Rest Of My Life skrur ned tempoet. De gangene Anders Kojen synger på ordinært pop-vis, høres det ut som Locomotives på deres "Albert"-skive, og det er ikke så fryktelig spennende. Men for all del, vokalisten gjør ingen dårlig figur. Han kan nok gjøre seg bra live.

Rest Of My Life er på sitt mest uinteressante når instrumental-partiene drøyer ut, som i "There’s No Progress In Circle". Rest Of My Life har noe å slå i bordet med når de kjører på med kaotiske partier, når de blander rolig med hardt, harmonisk med kaotisk.

Med fantastisk coverart, sangtitler som "While Shooting For Stars, I Shot My Foot", "If You Have A Lemon" og "People Are Lonely Because They Build Walls Instead Of Bridges", og gode tekster, er det lett å la seg sjarmere av dette bandet. Særlig med tanke på det potensialet som ligger latent hos disse gutta.

Jeg håper å høre mer av Rest Of My Life i årene som kommer, og det tror jeg vi alle vil få.

Vinyl-utgaven vil bli gitt ut på amerikanske Chicxulub Records.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.


Upåklagelig pop fra Madison Beer

(27.01.26) Det er pent, detaljrikt og godt balansert. Madison Beer står fram som en sterkt popartist.