The (International) Noise Conspiracy: Bigger Cages, Longer Chains

The (International) Noise Conspiracy fortsetter sitt politiske korstog. Sånn sett er alt ved det gamle. Men jammen begynner ikke bandet sjøl å bli gamle. De har iallfall blitt mer softe enn de var tidligere.


Sangen "Bigger Cages, Longer Chains" er tatt fra albumet "A New Morning, Changing Weather". Det er en litt masende låt med saksofon swingjazztakt. Ikke helt hva vi forventer av Dennis Lyxzén og co.

Under Oslo Jazzfestival hadde The (International) Noise Conspiracy med seg to jazzmusikere. Sven-Eric Dahlberg på piano, for øvrig far til bandmedlem Ludwig Dahlberg, og saksofonist Jonas Kullhammar. De er også med på denne utgivelsen.

Bruken av blåsere og piano gir musikken mer dybde, men mange vil nok oppfatte det som litt skuffende. Dette har ikke noe med hardcore å gjøre. Det er fortsatt punk, men med klare elementer av jazz og pop. Friskt, men ikke feiende.

Politisk står ikke dette tilbake for noe bandet har gjort tidligere. De har lest Guy Debord og Abbie Hoffman, for å nevne noen. Det handler om slaveri, flyktninger og ord mot handling.

På Quart i fjor sommer avsluttet The (International) Noise Conspiracy settet sitt med en N.E.R.D.-cover, "Baby Doll". Den er også med på denne utgivelsen. Det her blitt en seig og sval chill out-låt. Overraskende bra, faktisk.

Ep-en består av seks låter, og av dem er det den siste som er klart best. "When Words Are Not Working". Den har et deilig og repeterende riff som hele tiden ligger og murrer. Den går i et bedagelig tempo, før den eksploderer i refrenget og de påfølgende versene. Godt, godt.

Here comes another blank sequel
Cause words are not working
They are not equal
And baby, isn’t it boring to always
Speak in the same old clichés?

The (International) Noise Cosnpiracy taler fortsatt paven og andre autoriteter midt imot, men de gir meg ikke lenger den samme lysten til å løpe ut i gaten og rope på revolusjon.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.