Ikke så aller verst, Toto!

(Oslo/PULS): Med en halvkvalm coverplate i bakhodet er det med forsiktige forventninger man går til en Toto-konsert i 2002. Men når gamlegutta roter rundt i egen bagasje og finner mye gammelt snadder, må man jo bare kose seg.


Toto / /


Hele denne turnéen er vel egentlig Totos 25 års jubileum, i og med at flinkisene tok sine første unisone synkoper i 1977, mens debutplata kom året etter. Men Toto har også en ny plate på gang, denne gangen med bare coverlåter som de rett og slett har laget bare på gøy. Fryktelig unødvendig, men nok om det. "Through The Looking Glass" heter den i hvert fall.

Men som man kunne driste seg til å håpe på forhånd hadde LA-musikerne som nevnt funnet frem til mye eldre og høyt nostalgisk materiale. Allerede i åpningen fikk vi servert dem på rekke og rad, gjennom debutplatas "Girl Goodbye", og "Turn Back"s "Goodbye Elenore" som gled inn i instrumentalfavoritten "Child's Anthem".

Heldigvis kuttet de coverrepertoaret sitt kort, og kjørte gjennom Bob Marleys "Could You Be Loved", George Harrisons "While My Guitar Gently Weeps" og Steely Dans "Bodhisattva" før de dedikerte resten av kvelden rundt sin back-katalog.

Steve Lukather var klar for party, og han hadde forlengst tuppet en sikkerhetsvakt i hodet som ville holde kustus i rekkene foran scenen. Så sikkerhetens machomenn ble nedstemt på det groveste i det et høyst opplagt Spektrum-publikum var klare for å tilbringe de neste par timene i storstua på stående fot, og med stemmebåndene klare for de store refrengene.

Og de kom selvsagt. "Africa" er som kjent ingen B-låt, men fløt dessverre inn i en instrumental gjørme av bass og lavfrekvente utskeielser mot slutten. Når da David Paich etterpå tok oss inn i en forsåvidt pen men akk så lang og kjedelig pianosolo-avdeling, var kjedsomhetfaktoren plagsomt tilstede.

Heldigvis reddet andregitarist og kormann Tony Spinner 80-talls nostalgien med å synge "Stop Loving You" fra suksesskiva "The Seventh One". Senere, etter at Steve Lukather hadde gjort det som kunne gjøres med en stakkars kassegitar, var det klart for gode gamle "Waiting For Your Love", før Toto noe uventet kortet ned versjonene drastisk på perler som "Georgy Porgy", "Lion", "Hydra" og "English Eyes".


SIMON PHILLIPS: Stødig kar. ( )

Litt skuffet kan man jo være etter at noen av disse, og kanskje spesielt "Georgy" og "Hydra", ble kortet så ned. Og spesiellt når man tenker på at trommesolo, kassegitar-solo og en lang piano-solo ble gjennomført i stedet.

Godt var det da, at Toto hadde nok ess i ermet til å avslutte i stor stil denne onsdagskvelden. For hvem var ikke klare for "Rosanna", "Afraid Of Love" og monsterhiten "Hold The Line"? Hele Spektrum var i alle fall fra seg av begeistring for sistnevnte, da bandet nesten måtte hysje ned allsangen til fordel for presentasjonen av bandets medlemmer.

Selv om uret viste godt og vel to timer med konsert, var det selvsagt likevel klart for ekstranummer. Og "Home Of The Brave" er et bra nummer å ha i et ekstranummer-sett, med sitt tøffe gitarriff i midt- og sluttdelen. Når da gutta også kommer på scenen en aller siste gang denne kvelden og gjør Hydras "White Sister" kan man jo rett og slett ikke klage.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Steve Lukather: Fjellstøtt alene

(27.06.08) (Oslo/PULS): Det er bare uker siden det ble kjent at 30 år gamle Toto har pakket sammen for godt. Mens folk sikkert sitter hjemme og gråter til "Hold The Line", "Africa" og "Rosanna" på stereoen har eneste medlemmet som har vært i Toto fra dag én til slutten startet opp et nytt kapittel helt alene. På Rockefeller torsdag var det blanke ark, massevis av sjarm og entusiasme samt et fascinerende godt band.


Solid håndverk fra Toto

(05.03.06) (Oslo/PULS): Toto er ett av de få bandene som har svært så dedikerte fans. Toto selv kaller de venner, og i Oslo Spektrum lørdag kveld var 5.000 av Steve Lukathers kompiser møtt opp for å få to timer av rått samspill fra et band med en imponerende backkatalog. Slikt blir det fest av.


Toto til Spektrum

(03.09.05) Toto er i ferd med å ferdigstille sin nye plate "Falling In Between", og 4. mars neste år spiller de gode gamle flinkismusikerne i Oslo Spektrum.


STORM blir bare bedre og bedre

(26.10.25) Jeg har forlengst gått surr i hvor mange ganger jeg har sett STORM nå. Minst fire, dette var kanskje sjette konserten? Og jeg må jo bare innrømme det: Jeg synes det er utrolig moro å se utviklingen fra Tons of Rock for to år og fire måneder siden.


Fixation x 2 - fett som bare det!

(25.10.25) «Åh fy faen! Jeg var så redd for at det ikke skulle komme noen, og så er dere så mange!» Vokalist Jonas Wesetrud Hansen ser utover et nesten fullt Parkteatret. «Det er en ære å spille vår aller første headlinerkonsert her i kveld!»


Nonne - ikke repetisjon, disiplin

(24.10.25) Tromsø-duoen Nonne leverer arktisk groove med disiplin og dristighet – en musikalsk messe som blander mørketid og maskin, dub og drone, fest og alvor.


Senk lysene, press play, lukk øynene og lytt med hjertet

(23.10.25) Enhver Seigmen-låt er et smykke i seg selv, en blomst som åpner seg og viser frem mer og mer av elegansen. Jeg trenger ikke mer enn disse ti låtene akkurat nå.


Elias Pellicer - vellykket retro-romantikk

(23.10.25) En varm, småsprø og nostalgisk reise gjennom 80‑tallsinspirert popmagi. En kompakt perle som nikker til fortiden og smiler mot framtiden.


Da Bruce Springsteen møtte veggen

(22.10.25) Han var i ferd med å bli verdens største rockestjerne. Samtidig var Bruce Springsteen på full fart mot stupet; han kunne ikke finne mening i noe han gjorde, selve livet virka meningsløst. Så lagde han «Nebraska».