Rest Of My Life: s/t

Rest Of My Life kommer fra Trondheim, og er nå aktuelle med debutalbumet. De blander pop med elementer av hardcore, og kommer bra ut av det.

Av Trond Anders Fossum // 07.02.03

Rest Of My Life består av Anders Kojen, vokal og bass, Kristian Dyrset på gitar og vokal, gitarist Reidar Wisløff og Morten Samdal på trommer.

Rest Of My Life spiller en slags emo, men det er mer riktig å si at de spiller pop med sterk hardcore-påvirkning. Det synges for det meste, men det brøles også en hel del. En aldri så liten crossover.

Rest Of My Life har gode overganger og drivende riff, men vokalen blir av og til litt flat. Arrangementene er storslåtte på sitt beste, som i "Sentiment; ignorance", "I’ll Brong Cheerleaders To Your Funeral", "My Navigator" og "Chapter For Chapter".

Vokalen funker veldig bra de gangene Rest Of My Life skrur ned tempoet. De gangene Anders Kojen synger på ordinært pop-vis, høres det ut som Locomotives på deres "Albert"-skive, og det er ikke så fryktelig spennende. Men for all del, vokalisten gjør ingen dårlig figur. Han kan nok gjøre seg bra live.

Rest Of My Life er på sitt mest uinteressante når instrumental-partiene drøyer ut, som i "There’s No Progress In Circle". Rest Of My Life har noe å slå i bordet med når de kjører på med kaotiske partier, når de blander rolig med hardt, harmonisk med kaotisk.

Med fantastisk coverart, sangtitler som "While Shooting For Stars, I Shot My Foot", "If You Have A Lemon" og "People Are Lonely Because They Build Walls Instead Of Bridges", og gode tekster, er det lett å la seg sjarmere av dette bandet. Særlig med tanke på det potensialet som ligger latent hos disse gutta.

Jeg håper å høre mer av Rest Of My Life i årene som kommer, og det tror jeg vi alle vil få.

Vinyl-utgaven vil bli gitt ut på amerikanske Chicxulub Records.

Del på Facebook | Del på Bluesky

N8NOFACE: Lyden av 2077

(30.10.26) N8NOFACE har aldri vært en artist som lar seg plassere i en bestemt sjanger. Nathan Hose, som han egentlig heter, kommer fra Tucson i Arizona og har skapt sitt eget musikalske univers, der punk, hiphop, synth, støy og new wave smelter sammen til noe helt særegent. Med «Tomorrow’s World», utgitt på legendariske Stones Throw Records, fortsetter han å utfordre både lytterens forventninger og musikkens etablerte rammer.

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken

Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.

Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.

Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.