Suede: A New Morning
Dette skal liksom være den første plata fra det nye Suede. Og da skal alt dopet være borte, og fokuset på de gode og meningsfylte låtene skal være tilbake. Men faktum er at "A New Morning" er Suedes soleklart dårligeste skive.
Og hva har forresten skjedd med stemmen til Brett Anderson? Den gudsbenådede vokalisten alle snakket om? Her er han en skygge av seg selv, og sliter skikkelig i høyden samtidig som han avslutter alle fraser så tidlig som mulig før stemmen brister.
Suede satser på at første single og førstespor skal redde denne utgivelsen kommersielt sett, og det gjør de med "Positivity". En låt som hører ut som en skikkelig mandagsversjon av "She's In Fashion" med de samme stryke-hooks og catchy elementer.
Og slik fortsetter det hele veien. Halvgode låter, og produksjon- og arrangements-triks som ikke når mer enn halvveis frem. Den unge lovende gitaristen Richard Oakes er blitt en skygge av seg selv, og har fullstendig kjørt seg fast i sine egne gitarfilosofier. Og det på et tidspunkt der Bernard Butler for første gang har sagt at han angrer på at han sluttet i Suede for 8 år siden.
Noen rolige låter her er imidlertid fine. Blant annet "Lost In T.V." og "...Morning". Men alle som venter noe som skal rive like mye som "Elephant Man" og "Can't Get Enough" fra forrige skiva vil lete forgjeves. Det gjelder også de som leter etter kommende singlesuksesser som kan måle seg med "Trash", "Lazy" og "Animal Nitrate".
Suede virker mette og fargeløse, og "A New Morning" kan det kanskje være - men det betyr ikke at det blir en meget interessant formiddag av den grunn.
Del på Facebook | Del på Bluesky