The Launderettes: Shaken And Disturbed

Ei skive som har vært ute en stund dette, men som skal få sin fortjente anmeldelse her i PULS. "Shaken And Disturbed" byr på rock`n roll i ekte 60-tallsinspirert garagerocktradisjon.


"Shaken And Disturbed" er debuten til jentebandet (med et mannlig innslag i form av Jimmi The Greek)Launderettes, som har gjort seg bemerka med en rekke konserter i inn og utland i løpet av sine tre leveår. Nå debuterer de med et album som oser av øl, raske biler og tøffe jenter lang vei. Høy partyfaktor med andre ord.

Dette låter tøft, med Cramps eller Lyres som best beskrivende referanser. Allikevel er det rimelig tydelig at bandet ikke kler plateformatet like godt som de kler å spille live. Det er forsåvidt et tilbakevendende problem - og kanskje spesielt innen denne sjangeren, at det er vanskelig å overføre den esensielle råskapen og energien fra konsertene over til studio. Ikke dermed sagt at dette er dårlig, far from it, men det skorter litt på både låtmateriale og produksjonen.

Men, vi snakker om et debutalbum, og det bor mye godt i dette bandet. Hør bare på "Rebel Love", "Transition Man" eller "Porn Star", og det merkes at bandet brygger på noe godt, selv om den store utløsningen uteblir på dette debutalbumet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Devil Dolls-festivalen dominerer hovedstaden i helga

(17.11.00) I kveld, fredag 17. november, åpner den første Devil Doll-festivalen i Oslo. Her får du sjansen til å få med deg feminin garsjerock med norske, svenske, finske og britiske band på John Dee og Last Train.


The Launderettes: Rebel Love (sgl)

(27.03.00) Oslo-baserte garasjepunkerne Launderettes er aktuelle med to 7"ere. Vi har foreløpig bare fått inn den ene. Produksjonen ved Cavemens Anders Møller og Knut Schreiner har gitt bandet et tøft og fuzza lydbilde.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.