The Launderettes: Shaken And Disturbed

Ei skive som har vært ute en stund dette, men som skal få sin fortjente anmeldelse her i PULS. "Shaken And Disturbed" byr på rock`n roll i ekte 60-tallsinspirert garagerocktradisjon.


"Shaken And Disturbed" er debuten til jentebandet (med et mannlig innslag i form av Jimmi The Greek)Launderettes, som har gjort seg bemerka med en rekke konserter i inn og utland i løpet av sine tre leveår. Nå debuterer de med et album som oser av øl, raske biler og tøffe jenter lang vei. Høy partyfaktor med andre ord.

Dette låter tøft, med Cramps eller Lyres som best beskrivende referanser. Allikevel er det rimelig tydelig at bandet ikke kler plateformatet like godt som de kler å spille live. Det er forsåvidt et tilbakevendende problem - og kanskje spesielt innen denne sjangeren, at det er vanskelig å overføre den esensielle råskapen og energien fra konsertene over til studio. Ikke dermed sagt at dette er dårlig, far from it, men det skorter litt på både låtmateriale og produksjonen.

Men, vi snakker om et debutalbum, og det bor mye godt i dette bandet. Hør bare på "Rebel Love", "Transition Man" eller "Porn Star", og det merkes at bandet brygger på noe godt, selv om den store utløsningen uteblir på dette debutalbumet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Devil Dolls-festivalen dominerer hovedstaden i helga

(17.11.00) I kveld, fredag 17. november, åpner den første Devil Doll-festivalen i Oslo. Her får du sjansen til å få med deg feminin garsjerock med norske, svenske, finske og britiske band på John Dee og Last Train.


The Launderettes: Rebel Love (sgl)

(27.03.00) Oslo-baserte garasjepunkerne Launderettes er aktuelle med to 7"ere. Vi har foreløpig bare fått inn den ene. Produksjonen ved Cavemens Anders Møller og Knut Schreiner har gitt bandet et tøft og fuzza lydbilde.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.