Kwame: Volatile

Kwame er noe så uvanlig som et samarbeid mellom en afrikansk trompetist & metal-musiker (Kwame Boaten), og en svensk gitarist som til nå primært har hatt klassisk som sitt felt (Carl Ljungström). Disse traff hverandre noen år tilbake på et studenthjem for musikkstudenter i London. Det skulle vise seg å være starten på ”Volatile”.


Faren for et oppgulp av ufordragelig flinkismusikk ligger litt i luften når en klassisk gitarist av Ljungströms kaliber skal gi ut album. Men for å si det med det samme, dette er ikke flinkis på runkemåten. Lyden er til tider en anelse overdrevet klokkeklar og dagligstuevennlig, men det stopper der hva angår unødvendige spillerier.

Dessuten kan vel dette omtales som voksen musikk, og det er til tider et tilnærmet preg av barokk over noen av låtene, men det blir aldri påtrengende. Ljungström sørger derimot for fremdragende toner med sine seks nylonstrenger, som sammen med Boatens smakfulle stemme resulterer i svale, lett sørgmodige viser av den rolige typen. En fare ved slik lavmælt musikk er at visse elementer lett blir gjentagende. Til dels skjer det også her, for den samme stemningen gjentar seg nesten gjennom hele albumet. Og den er fin den, det er ikke det, men en dråpe mer variasjon hadde ikke vært å forakte.

Vokalen ligger til tider nært inntil Jeff Buckley, og er minst like intens og medvirkende. At strykere også har fått en rimelig stor rolle gjør det hele enda mer utsøkt, og det er ikke til å unngå å krøke seg sammen og nyte -som oftest.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kul sleppefest, Birgitte!

(05.11.26) Emma Birgitte Ovlien oppfører seg som hun er født til å stå på ei scene. Så har hun også noen hundre konserter bak seg til tross for at hun er bare 22.


Ministry - sprekere, morsommere, ærligere

(04.11.26) Denne skiva er akkurat så hardslående tøff og rå som jeg kunne drømt om, gode tekster og varierte låter og klare impulser fra de siste førti årenes utgivelser.


Imminence - noen bedre?!

(03.11.26) Ikke at strykere kan redde ei dårlig skive, men de løfter noe vakkert til en helt uforståelig intens opplevelse. Imminence bekrefter igjen at de er sjukt fett band.


Frenetisk noise core

(02.11.26) De aldrende støy-punkerne Melt Banana fra Tokyo har, nedstrippet til en duo, fortsatt energien i behold. Dette ble demonstrert til gangs da de opptrådte med vanvittig intensitet på Kafe Hærverk under Oslo World lørdag kveld - etter å ha gjennomført ekstrakonsert på ettermiddagen dagen i forveien. Rasende og frenetisk, hyperaktivt og samtidig oppløftende.


Kakofonisk sanseopplevelse fra Andesfjellene

(02.11.26) Los Thuthanaka bombarderte kroppen med rytmisk rystende sanseinntrykk da de opptrådte på et utsolgt Blå i Oslo under Oslo World. Med flakkende strobelys, vibrerende bass fra cd-spillere, keytar, keyboard og gitar ga de oss rytmisk støy med tidvis overskridende kvaliteter der fortid og fremtid sammenføyes til noe egensindig, eksperimentelt, instrumentelt elektronisk.


Imponerende egenartet Dirty Three

(02.11.26) Den nyere musikken er mer støyende, ildfull og har flere crescendoer enn den mer meditative musikken vi husker fra starten.