Kwame: Volatile

Kwame er noe så uvanlig som et samarbeid mellom en afrikansk trompetist & metal-musiker (Kwame Boaten), og en svensk gitarist som til nå primært har hatt klassisk som sitt felt (Carl Ljungström). Disse traff hverandre noen år tilbake på et studenthjem for musikkstudenter i London. Det skulle vise seg å være starten på ”Volatile”.


Faren for et oppgulp av ufordragelig flinkismusikk ligger litt i luften når en klassisk gitarist av Ljungströms kaliber skal gi ut album. Men for å si det med det samme, dette er ikke flinkis på runkemåten. Lyden er til tider en anelse overdrevet klokkeklar og dagligstuevennlig, men det stopper der hva angår unødvendige spillerier.

Dessuten kan vel dette omtales som voksen musikk, og det er til tider et tilnærmet preg av barokk over noen av låtene, men det blir aldri påtrengende. Ljungström sørger derimot for fremdragende toner med sine seks nylonstrenger, som sammen med Boatens smakfulle stemme resulterer i svale, lett sørgmodige viser av den rolige typen. En fare ved slik lavmælt musikk er at visse elementer lett blir gjentagende. Til dels skjer det også her, for den samme stemningen gjentar seg nesten gjennom hele albumet. Og den er fin den, det er ikke det, men en dråpe mer variasjon hadde ikke vært å forakte.

Vokalen ligger til tider nært inntil Jeff Buckley, og er minst like intens og medvirkende. At strykere også har fått en rimelig stor rolle gjør det hele enda mer utsøkt, og det er ikke til å unngå å krøke seg sammen og nyte -som oftest.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.


Hurula overbeviste igjen

(28.02.26) Med gjestespill og sang fra Lars Winnerbäck på "Husen här ute" allsang og et herlig øsende driv skapte Hurula allsang og fikk publikum til å klappe ivrig med til slagkraftig sosialrealistisk rockelyrikk på Parkteatret.


U2 - lysende, rett og slett

(27.02.26) U2 går, ikke overraskende, rett inn i politikken. Mer oppsiktsvekkende er det at de for alvor glimrer, reint musikalsk.