Gluecifer: Basement Apes

Vi sa fra hvordan dette ville gå allerede etter å ha fått en liten smakebit i hende. Men dette er altså nødvendigvis ikke Glue på full guffe - ikke hele veien, i hvert fall.


De stanger i vei med "Brutus", som låter akkurat som tittelen tilsier. To gitarer, bass, trommer. Rått bra. Men legger du deg i selene, vil du catche at de heller ikke her bare køler på.

Gluecifer har rett og slett vært ute etter å skape noen nyanser de fra før av ikke akkurat har vært mest berømt for. Hva sier du f.eks. til et virkelig fikst el-piano i "It Won't Be"? Eller "Little Man", ikledd strykere og snille gitarer - en låt som mest av alt framstår som en to minutter lang vuggesang? Da kjennes det godt å komme over i descent tempo og volum i energibunten "Not Enough For You"!

Når dette med "nyanser" er sagt - for her snakker vi virkelig nyanser: Gluecifer er seg sjøl, og du finner ikke så veldig mye bedre åpning/avslutning på vorspielet ditt enn å kjøre "Basement Apes" fra topp.

Gluecifer er primalrock for primalrockere. "Basement Apes" er breddfull av musikk for sånne som oss, men med fasiten i hånda holder jeg fortsatt en knapp på "Black Book Lodge". Om du ikke finner fram luftgitaren her, må vi nesten anbefale en time med Nick Cave solo.

I serien "PULS hjelper deg":

Du er hermed advart mot lange køer i øldisken umiddelbart før Gluecifer går på en scene i umidellbar nærhet av ærverdige Frogner Stadion i midten av juni.

Vær føre var - for her vil det være en skam av typen dødssynd å snu!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.