Gluecifer: Basement Apes

Vi sa fra hvordan dette ville gå allerede etter å ha fått en liten smakebit i hende. Men dette er altså nødvendigvis ikke Glue på full guffe - ikke hele veien, i hvert fall.


De stanger i vei med "Brutus", som låter akkurat som tittelen tilsier. To gitarer, bass, trommer. Rått bra. Men legger du deg i selene, vil du catche at de heller ikke her bare køler på.

Gluecifer har rett og slett vært ute etter å skape noen nyanser de fra før av ikke akkurat har vært mest berømt for. Hva sier du f.eks. til et virkelig fikst el-piano i "It Won't Be"? Eller "Little Man", ikledd strykere og snille gitarer - en låt som mest av alt framstår som en to minutter lang vuggesang? Da kjennes det godt å komme over i descent tempo og volum i energibunten "Not Enough For You"!

Når dette med "nyanser" er sagt - for her snakker vi virkelig nyanser: Gluecifer er seg sjøl, og du finner ikke så veldig mye bedre åpning/avslutning på vorspielet ditt enn å kjøre "Basement Apes" fra topp.

Gluecifer er primalrock for primalrockere. "Basement Apes" er breddfull av musikk for sånne som oss, men med fasiten i hånda holder jeg fortsatt en knapp på "Black Book Lodge". Om du ikke finner fram luftgitaren her, må vi nesten anbefale en time med Nick Cave solo.

I serien "PULS hjelper deg":

Du er hermed advart mot lange køer i øldisken umiddelbart før Gluecifer går på en scene i umidellbar nærhet av ærverdige Frogner Stadion i midten av juni.

Vær føre var - for her vil det være en skam av typen dødssynd å snu!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.