Vintermåne: Vintermåne

Det er ikke noe spesielt nytt at norske musikanter fra ymse sjangre tar for seg store deler av toneskatten vår og setter sitt eget preg på den. Det ferske bandet Vintermåne har gått ned i deler av folketone- og salmeskatten og satt sitt bumerke på den - og har gjort det med bravur.


Vintermåne er en trio bestående av vokalisten Anne Gravir Klykken, saksofonisten Frøydis Grorud og tangentmannen Torjus Vierli. Bortsett fra Grorud, som jeg har hørt både i det populære NRK-programmet Beat for Beat og som gjest med Trio de Janeiro, er dette totalt ukjente navn for meg.

Det de umiddelbart forteller meg er at de tilhører en stadig voksende del av musikant-gruppa som ikke virker som de bryr seg plagsomt om sjangre. Det betyr på ingen måte at de ikke har respekt for eller kunnskap om diverse sjangre - heller tvert imot.

Ideen bak Vintermåne er basert på solide doser kunnskap om og kjærlighet til opp til flere sjangre. Med det som basis har de tre både ønska og evna å sette sitt eget stempel på musikken, og dermed ta den med til et nytt sted som bare er deres - og som vi heldigvis får være med å dele.

De 11 låtene er i all hovedsak folketoner og salmer som vi, i noen grad i alle fall, har hørt tidligere. Ballet åpner med "Håvard Hedde", og både rytmisk og soundmessig skjønner vi raskt at Vintermåne vil gå sine egne veier.

Den mest tradisjonelle av de tre er vokalist Gravir Klykken. Det vil ikke komme som noen bombe på meg i alle fall hvis det skulle vise seg at hun har lånt øre både en og to ganger til sjølvaste Kirsten Bråten Berg, og at det har kommet en del inspirasjon fra Sondre Bratland kan vel heller ikke utelukkes.

Grorud har utvikla seg til å bli en svært så uttrykksfull saksofonist, og er med sin vakre tone og sin jazz-innfallsvinkel en meget viktig stemningsskaper underveis .

Vierli, med sine ymse tangentinstrumenter, er viktig for å skape et originalt og moderne fundament for denne "gamle" musikken. På gjestesida dukker også Kenneth Ekornes på perkusjon, produsent Jørn Simenstad på seljefløyte og Fredrik Wallumrød på trommer opp, og bidrar til å gjøre dette til et originalt musikalsk visittkort for Vintermåne - et like vakkert navn som musikken.

Mange grupper og enkeltmusikanter har forsåvidt benytta liknende stoff som utgangspunkt for originale ekskursjoner. Vintermåne har likevel greid å åpne egne og nye dører, og forteller oss at denne musikken har evige verdier.


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Sound of Telemark

(19.10.20) Sigmund Groven, Knut Buen og Anne Gravir Klykken har slått sine instrumenter og stemme sammen – og lagt sine tanker, ideer og spill ut til oss.


Senk lysene, press play, lukk øynene og lytt med hjertet

(23.10.25) Enhver Seigmen-låt er et smykke i seg selv, en blomst som åpner seg og viser frem mer og mer av elegansen. Jeg trenger ikke mer enn disse ti låtene akkurat nå.


Elias Pellicer - vellykket retro-romantikk

(23.10.25) En varm, småsprø og nostalgisk reise gjennom 80‑tallsinspirert popmagi. En kompakt perle som nikker til fortiden og smiler mot framtiden.


Da Bruce Springsteen møtte veggen

(22.10.25) Han var i ferd med å bli verdens største rockestjerne. Samtidig var Bruce Springsteen på full fart mot stupet; han kunne ikke finne mening i noe han gjorde, selve livet virka meningsløst. Så lagde han «Nebraska».


Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»