Zoom i Bergen: Surferosa stjal showet

(Bergen/PULS): Så var Zoom-bataljen kommet til Bergen. Det ble en variert kveld. På alle måter. The Jessica Fletchers, Camaros og Surferosa viste alle hvorfor de var plukket ut til å reise Norge rundt. Men et av bandene skilte seg virkelig ut. Det var Surferosa.

---

Surferosa, Camaros, Jessica Fletchers / /

Av Trond Anders Fossum // 14.03.02

---

CAMAROS

åpner gildet. De, vokalist/gitarist, bassist og trommis, spiller skitten, gammel punkrock. Vokalen er hes. Men på en måte som hever Camaros litt over det jevne garageband. Kommunikasjonen mellom vokalisten og bassisten er god, noe som smitter over på publikum.

Det råder en avslappet og nesten lattermild stemning gjennom hele settet til bandet. Det kan nesten virke som om Camaros har en liten distanse til det de holder på med. Vokalisten vagger rundt med rytmene i kroppen, litt slik som Øystein Greni (Bigbang)gjør av og til.

Camaros fungerer bra. Det de gjør er troverdig, men ikke særlig spesielt. Dette har vi hørt før, men jeg tror virkelig Camaros kan skape seg et navn om de får litt mer variasjon inn i musikken de lager.

Konserten med kveldens hardeste band slutter forøvrig på morsomt vis. Trommisen gikk tom for trommestikker, så da var det bare å avbryte det hele - midt i en sang.

SURFEROSA

Det er betraktelig mange flere til stede under Surferosas konsert. Idet vokalisten entrer scenen, går det et begeistret sukk gjennom hele salen. Vokalisten stiller nemlig med en grønn turnédrakt. Frisyren hennes hadde gjort henne ypperlig som David Bowies kjæreste på hans mest
androgyne dager.

Surferosa spiller seks sanger, alle fire fra ep'en, samt to andre som ikke var noe dårligere enn de andre. Langt ifra. Dette er gode låter.

Det er sjelden man ser en vokalist gjøre så mye ut av seg som vokalisten i Surferosa. Hun har en selvtillit og scenebeherskelse svært få innehar. Hun kan slettes ikke sammenliknes med Briskeby-dama. Overhodet ikke. Hun er mye mer vågal, uttrykksfull, frekk og elegant.

Surferosa gir folk det de vil ha. Det er trangt og fint på Hulen, og mange står med store smil om munnen på grunn av det som skjer på scenen.

Okei. Surferosa finner heller ikke opp kruttet, men det er virkelig krutt i vokalisten. Surferosa trollbandt publikum med sin 80-tallsglam, og det var nok klokt at vokalisten gikk av scenen litt før resten av bandet, slik at vi også fikk se hva guttene i bandet var gode for.

THE JESSICA FLETCHERS

Radiovennene Jessica Fletchers begynner ikke bra. Det er kjedelig de tre-fire første sangene, men så kommer radiohiten, "Bloody Seventies Love", og da blir ting mye, mye bedre.

Listen over band Jessica Fletchers likner på er uendelig. De er fryktelig

like band fra 60/70-tallet eller andre band som er påvirket fra den tiden. De referansene som slår meg denne kvelden, er Beatles, Teenage Fanclub, Kula Shaker, Doors, og faktisk Monkees.

Jessica Fletchers fikk altså æren av å avslutte kvelden, men det var langt flere til stede da Surferosa spilte. Det behøver ikke skyldes av Jessica Fletchers er noe dårligere band enn Surferosa, de er bare så mye mer ordinære. Allikevel har jeg også troen på at Jessica Fletchers kan utrette store ting. Blir det mye sol på Quart, skal du ikke se bort fra at Jessica Fletchers gir deg en konsertopplevelse du lenge husker.

Zoom-bandene leverte alle gode konserter, og det var bra å få alt - fra gammel punkrock, til 80-tallsglam til Jessica Fletchers stilige 60/70-tallsflørt.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky