Pulp: We Love Life

Pulp gir aldri ut samme platen to ganger. Det har de ikke gjort denne gangen heller, da den verken kan identifisere seg med hit-plata ”A Different Class” eller mesterverket ”This Is Hardcore”. Denne gangen er det mer håp og optimisme i Pulps album enn ved forrige møte; de har laget en helt grei light-konseptplate rundt noe så originalt som naturen.


Platen åpner majestetisk med ”Weeds”. Ikke en typisk Pulp-låt, men den har et sterkt refreng og er en fin åpningslåt. ”Weeds II (The Origin Of The Species)” finner igjen Pulp på sitt mest innadvendte og mystiske. Med snakke-vokal fra Cocker og et elektronisk lydbilde er låten åpningssporets direkte motstykke.

Og det er det varierte materialet som preger Pulp denne gangen. Albumet spriker ikke i negativ forstand, og fellesnevneren finnes gjennom hele skiva. Men låtmessig er Jarvis Cocker og Pulp mer dynamisk enn ved tidligere utgivelser. De balanserer med noenlunde hell gjennom seigt og monotont, til de mer oppegående pop-låtene.

”We Love Life” mangler likevel elementene til å oppnå like stor kommersiell suksess som ”A Different Class”. Den mangler også ørlite på å komme opp mot den artistiske suksessen Pulp mottok for ”This Is Hardcore” i form av ovasjoner fra pressen.

Men årets Pulp-album er et forsøk på å finne på noe midt i mellom de to foregående skivene, og lykkes på det jevne med det. ”We Love Life” varierer fra de mest innadvendte sære låtene som ”Weeds II (The Origin Of The Species)” og ”Wickerman” til låtene med hitpotensiale, som ”The Trees” og ”The Birds In Your Garden”.

Tekstmessig er naturen et gjennomgangstema, og ”We Love Life” er en light-utgave av et konseptalbum i så måte. Totalt sett når ikke ”We Love Life” helt opp, men det finnes nok av gode låter til å fastslå at Pulp fremdeles er å regne med. Det er et jevnt album rent kvalitetsmessig, bare et hakk svakere enn Pulp har befinnet seg på siden ”His’n Hers”.

På sett og vis har Pulp gjenskapt seg selv gang på gang ved å utfordre lytteren til å møte et nytt Pulp hver gang de gir ut skive. Dette kan være en faktor til at vi fremdeles har Pulp blant oss, som nærmer seg snart 20 år som plateartister.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Pulp gav alt - og det var nesten nok

(13.08.24) Pulp - som ifølge Wikipedia betyr «råstoff eller halvfabrikata med massekonsistens» - høres ikke så veldig lovende ut på papiret. Men kunne mannen det litt «cocky» navnet Jarvis Cocker med band, levere varene? Både ja og nei er svaret.


Jarv Is … Cocker is back again!

(11.08.20) Han har levd et tilbaketrukket liv i Paris mesteparten av dette hundreåret, men nå er britpop’ens mest intellektuelt anlagte frontfigur er tilbake. Har Jarvis Cocker noe å melde?


Over og ut for Pulp?

(18.12.02) Mye tyder på at det er slutt for det strålende britpop-bandet Pulp. Eller er det kanskje bare Jarvis Cocker som savner oppmerksomhet...?


Nick Cave for Pulp

(27.02.02) Pulp er på gang med nytt album. I den anledning har de inngått et kompaniskap med Nick Cave.


Pulp og Bill Clinton på samme plakat

(18.04.01) Festivalsommeren er i ferd må å ta form, også i England. I den forbindelse er Pulp endelig i virksomhet, og er booka for to festivaler i mai - en av dem sammen med ex-president Bill Clinton!


Scott Walker + Pulp = sant?

(19.10.00) Legendariske Scott Walker fra Walker Brothers, er satt i sammenheng med innspillinga av den nye Pulp-skiva. Ingen vil foreløpig kommentere spekulasjonene, men ting kan tyde på at Scott er invitert til å hjelpe Pulp, som nylig forkasta endel av materialet tiltenkt den nye skiva.


Nytt Pulp-album i desember

(01.10.00) Sheffield-gjengen Pulps nye album, som det har vært mye spekulasjoner omkring utgivelsesdato på, annonseres nå for lansering nærmere jul. Selskapet utsetter dermed 10. november-lanseringa, fordi bandet ikke er ferdige i studio ennå.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.