Mercury Rev innfridde - nesten

(Oslo/PULS): Et tåkebelagt og regntungt Oslo gjorde sitt til at scenarioet var perfekt for en aften i selskap med kritikeryndlingene Mercury Rev, som for tida er på en kortere Norgesturnè i anledning sitt siste album "All Is A Dream". Med sine svevende og drømmende låter, hadde de tidligere i uka erobret Bergen og Stavanger til enorme kritikker, så forventningene var mildt sagt skyhøye
foran psych-rockernes besøk på Rockefeller i går kveld.

---

Mercury Rev / /

Av Espen R. Hovelsen // 16.10.01

---

Det var overraskende nok relativt god gulvplass på Rockefeller, og publikum virka enten hypnotisert av musikken, eller rett og slett slitne etter en tøff helg, for stemninga var ikke akkurat til å ta og føle på, men mandag er vel ingen optimal konsertdag heller...

Bandet går på scenen kvart over ti, og åpner med "The Funny Bird" fra "Deserter`s Song", etterfulgt av praktlåtene "Tides Of The Moon" og "Chains", fra "All Is A Dream". En glitrende åpning, og det ser ut til å kunne bli en uforglemmelig kveld.

Midtveis i settet synker dog kvaliteten noe, og det blir - jo, tro meg - litt småkjedelig på Rockefeller.

De nye låtene fungerer bra i sine liveutgaver, og såvidt jeg kunne oppfatte, var det kun "A Drop In Time" som ikke fikk æren av å bli framført under gårsdagens seanse. Ellers var materialet stort sett henta fra "Deserter`s Songs", ispedd et par eldre låter.

Med sine veldig svulstige og teatralske album, er det vanskelig å overføre de samme stemninger til scenen, noe som i sin tur gjør at arrangementene avviker en god del fra albumversjonene. Dette tilfører noen av låtene en ny dimensjon, mens andre ikke kler helt det "nye" lydbilde, og gjør seg absolutt best på plate.

Låta som ble et personlig høydepunkt for meg, var den mystiske og skremmende såre "Lincoln`s Eyes" fra siste skiva. Her fungerer alt som det skal, og
publikum hypnotiseres inn i bandets genial-gale verden på en gåsehudaktig
måte.

Den skjøre og nærmest sakrale stemmen til Donahue holder absolutt mål også live, men på de høyere partiene sliter han noe; spesielt merkbart er dette
i låta som avslutta hovedsettet, "Opus 40", og singelhiten "Godess On A Highway". Til tross for dette, var det sistnevnte som høstet mest applaus
blandt de rundt 800 publikummerne.

Ikke spesiellt stor stemning etter at en ti minutters versjon av "Opus 40" avsluttet konserten, og det tok tid før publikum skjønte at det måtte mer til for å få lokket bandet tilbake på scenen for de obligatoriske
ekstranummerene.

Totalt sett en veldig fin konsert, men litt av magien vi opplever på album-utgivelsene manglet.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky