Quireboys: This Is Rock`n Roll

Så var disse gutta tilbake ja; Quireboys hadde et par hitlåter på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet, i den perioden da glamrocken herjet; du husker kanskje "Hey You" og "I Don`t Love You Anymore"? Så forsvant de under betegnelsen one-hit-wonders, eller døgnfluer på godt norsk. Sleazy rock`n roll, med røtter godt planta i 70-tallet, er hovedindigriensen på "This Is Rock`n Roll", som har blitt et album blottet for overraskelser, men som også kan være en grei avkopling fra den moderne rocken.


For Quireboys følger ikke akkurat trendene når de gir ut sitt tredje studioalbum på ti år. Stemmen til vokalist Spike, må være minst ti ganger så rusten og hes som da de slo igjennom, og Rod Stewart blir reine Pavarotti i forhold!

Låtene er nøyaktig som man kunne forventet og albumtittelen er riktig så passende; This is rock`n roll. Heftige riff, og et gjennomført harry
lydbilde, som i den relativt tøffe "C`mon"; den AC/DC-lignende "Turn Away" og tittelkuttet.

Bra låter dette, med trøkk og gode melodier.

Skiva inneholder også sin dose med laid back låter, som for eksempel den svulstige og fine "Searching", den mer bluesinspirerte "To Be", og "Seven Days", som alle er tilfredstillende bra.

Jeg tviler sterkt på om albumet vil gi Quireboys en ny vår, og de vil neppe kapre mange nye fans med denne skiva. I år 2001 er det nok ikke klassisk rock`n roll som står øverst på handlelista til det musikk-kjøpende publikum, men for de som fremdeles drar fram Quireboys` første album "A Bit
Of What You Fancy"
, vil nok albumet være verdt en investering.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Full fest med The Quireboys

(14.07.08) (Oslo/PULS): Det er 18 år siden "A Bit Of What You Fancy" med engelske The Quireboys, men det var ingen tvil om at et fullsatt Smuget husket på de aller fleste låtene som ble overbevisende servert i Lille Maud torsdag.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.