Quireboys: This Is Rock`n Roll

Så var disse gutta tilbake ja; Quireboys hadde et par hitlåter på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet, i den perioden da glamrocken herjet; du husker kanskje "Hey You" og "I Don`t Love You Anymore"? Så forsvant de under betegnelsen one-hit-wonders, eller døgnfluer på godt norsk. Sleazy rock`n roll, med røtter godt planta i 70-tallet, er hovedindigriensen på "This Is Rock`n Roll", som har blitt et album blottet for overraskelser, men som også kan være en grei avkopling fra den moderne rocken.


For Quireboys følger ikke akkurat trendene når de gir ut sitt tredje studioalbum på ti år. Stemmen til vokalist Spike, må være minst ti ganger så rusten og hes som da de slo igjennom, og Rod Stewart blir reine Pavarotti i forhold!

Låtene er nøyaktig som man kunne forventet og albumtittelen er riktig så passende; This is rock`n roll. Heftige riff, og et gjennomført harry
lydbilde, som i den relativt tøffe "C`mon"; den AC/DC-lignende "Turn Away" og tittelkuttet.

Bra låter dette, med trøkk og gode melodier.

Skiva inneholder også sin dose med laid back låter, som for eksempel den svulstige og fine "Searching", den mer bluesinspirerte "To Be", og "Seven Days", som alle er tilfredstillende bra.

Jeg tviler sterkt på om albumet vil gi Quireboys en ny vår, og de vil neppe kapre mange nye fans med denne skiva. I år 2001 er det nok ikke klassisk rock`n roll som står øverst på handlelista til det musikk-kjøpende publikum, men for de som fremdeles drar fram Quireboys` første album "A Bit
Of What You Fancy"
, vil nok albumet være verdt en investering.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Full fest med The Quireboys

(14.07.08) (Oslo/PULS): Det er 18 år siden "A Bit Of What You Fancy" med engelske The Quireboys, men det var ingen tvil om at et fullsatt Smuget husket på de aller fleste låtene som ble overbevisende servert i Lille Maud torsdag.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.