k.d. lang: Live By Request
Disse konsertene skulle jeg gjerne vært på! Og jeg håper ikke så mange andre var det heller; det vil si jeg håper ikke så mange andre var der samtidig. k.d. lang bør nemlig så avgjort nytes i relativt intime selskap.
Hun har holdt det gående i snart to tiår, men kommer fjernere og fjernere fra sine country-røtter. Hun debuterte som plateartist i The Re-Clines; et reint tribute-band til country-dronninga Patsy Cline. Allerede med sin solo-debut i 1987 pådro hun seg kritiske røster for å tukle med countrymusikken.
Liksom Nanci Griffith, har hun skapt sin helt private nisje hva stil angår. Der står hun fjellstøtt og live fungerer det åpenbart helt suverent. Med to gitarer, bass, trommer, keyboards og tre kvinnelige korister i ryggen, leverer k.d. lang show det må være en stor opplevelse å være vitne til.
Mesteparten er laidback framført, om enn ganske langt unna det totalt nede lydbildet hun serverte på allerede smått legendariske Smoke. Jeg liker henne imidlertid aller best i nettopp dette lydlandskapet, som her i Black Coffee, ikledd et praktfullt komp med pedal steel gitar i sentrum for oppmerksomheten.
Du trenger kanskje en smakebit før du handler? Be ekspeditøren din spille Crying; Roy Orbisons låt. Hvis du ikke syns den er noe særlig, kan du like godt droppe hele albumet. Mitt tips er at du temmelig kvikt drar fram lommeboka.
Del på Facebook | Del på Bluesky