Brian Setzer '68 Comeback Special: Ignition!

Brian Setzer er tilbake i trioformatet på sin nye Ignition!-CD. Og hvilken trio! Mannen har tatt med seg bassist Mark W Winchester og trommeslager Bernie Dresel fra Brian Setzer Orchestra og leverer 14 ferske hot-rod låter. Gutta spiller rockabilly slik bare et band med Setzer i front kan, samtidig som bandet også sveiper innom både relativt strait pop, slik vi husker fra Brian Setzers første sololp, country (8-track), komplett med jodling og countrypicking på gitaren og bortimot flamenco - "Malagueña" - som er siste låt på CDen.


Dette er en oppvisning i hva som er mulig og gjøre med en gitar uten at det blir såkalt gitaronani. Brian Setzer er etter min oppfatning en av verdens aller ypperste gitarister, uansett genre. Mannen viser blendende teknikk, oppfinnsomhet og spilleglede samtidig som det vanskelig kan bli tøffere!

Det starter knallhardt med tittelkuttet. En kjærlighetserklæring til Setzers store lidenskap utenom gitaren - biler! Når han ikke spiller befinner mannen seg i garasjen og mekker og bygger. Inne i CD-coveret er gutta avbildet bak en hot-rod motor som Setzer selv har bygget. Det er en '32 Ford som han har putta en sen 60-talls 327 Chevy motor oppi. Undertegnede har ikke peiling på biler, men det høres tøft ut. Skivas første gitarsolo legger lista skyhøyt.

"5 years, 4 months, 3 days" er neste låt ut. Tempoet roer litt ned. En fin rockabillylåt som kan minne litt om salige Rockpile. Suveren gitarplukking med en enkel og effektfull gitarsolo hvor gitaren er stemt langt ned. Neste - "Hot Rod Girl" - kunne godt vært en Stray Cats-låt. Suveren gitarsolo.

"'59" er en superfengende poplåt som handler om året Brian Setzer ble født. - I guess I'm behind the times, but everything I love is from '59, heter det i teksten. Fyren har en Cadillac og en Gretsch-gitar fra det året, pluss en jukebox. Denne får vi nok høre titt og ofte i radion.

"Rooster Rock" er en swinglåt, skrevet av bassist Mark W Winchester og han får også lov til å synge. Jeg skriver får lov, for i dette bandet bestemmer Setzer alt. Som han sa til New York Post forleden: - Den største forskjellen på '68 Comeback Special og Stray Cats er at Stray Cats var et demokratisk band, mens '68 Comeback Special er et diktatur! Det er vanskelig å drive et demokratisk band. Mange kompromisser fører lett til at en idé ikke blir "tatt helt ut" og derfor blir bare halvveis. Setzer briljerer på gitaren.

Og slik fortsetter det. Det kan nesten bli mye på en gang. Dette er en helt overlegen rockabilly/rock'n'roll-CD som det er all grunn til å bruke penga på. Brian Setzer viser at selv om man er blitt mangemillionær og spiller Atlantic City (med Brian Setzer Orchestra) kan du fortsatt levere kompromissløs og ærlig rock'n'roll.

Brian Setzer '68 Comeback Special turnerer USA i hele sommer og i august California sammen med sin gode venn Joe Strummer (som har vært med og skrevet en låt på skiva) og hans The Mescaleros. 21. september starter Europaturneen i Madrid og 14. oktober lander Brian Setzer '68 Comeback SpecialRockefeller i Oslo. Gjør deg selv en tjeneste og møt opp for og høre kanskje verdens beste gitarist!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Brian Setzer '68 Comeback Special er i rute

(23.08.01) Brian Setzer '68 Comeback Specials USA-turne er nå kommet til California. Der har den gamle Stray Cats-leder'n tatt sin gode venn Joe Strummer og hans The Mescaleros med som support. Det meldes om stappfulle hus og stormende jubel. Forventningene er høye også på denne siden av Atlanteren etter den overlegne Ignition!-CDn som kom tidligere i år.


Brian Setzer Orchestra: Vavoom!

(09.08.00) Dette er fjerde albumet fra storbandet til tidligere Stray Cats-fronter Brian Setzer. Allerede under rockabilly-trioens avvikling gjenopptok han interessen for storbandsjazz, som han påbegynte allerede siste halvdel av 70-tallet.


Brian Setzer & Brian Wilson

(13.07.99) Sjefen i The Beach Boys, Brian Wilson, har spilt inn klassiske "Little Deuce Coup" påny. Samarbeidspartner: Ex-formannen i Stray Cats, Brian Setzer.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.