Popscore: Sweet EP

Sekstett med geografisk utgangspunkt i nordvestlandet og Oslo-området. Med andre ord - studenter. De debuterer med en 5-spors EP, og her er det all grunn til å holde øra på vidt gap.


Det første jeg tenkte var: Ultravox! Men jeg skjønte raskt at det hadde mest med vokalisten, Frode Aga, å gjøre - ikke bandet som sådan.

Popscore er nemlig ikke noe tilbakeskuende pop-band. Men pop-band, det er de.

Hvor ofte hører du et mini-album der alle sangene er av en kvalitet slik at du ønsker å høre dem påny? Slik sett er "Sweet" et ypperlig innspill i debatten om "framtida" - som enkelte mener vil bestå av 4-5 timer lange album... Trøste og bære. Heller da, fem sanger som virkelig holder!

Popscore kan tilsynelatende det meste innen sin sjanger allerede. De skriver like stilreint som Frank Hammersland, og er like gode enten de køler på eller er ute etter mer luftige og ledige stemninger.

Uttrykket "køler på" skal forresten ikke oppfattes for bokstavelig. Popscore er et sofistikert pop/rock-band som legger stor vekt på varierte arrangement, til fordel for bånn pinne hele tida. Oppsiktsvekkende nok, all den stund de er satt opp med to gitarer (og altså ikke keyboards). I slike tilfelle fins det nesten alltid i hvert fall en gitarist som bare stille amp'en på 11... Men ikke i Popscore. (Fins han, får han i så fall ikke lov.)

Anbefales på det varmeste, og vi presenterer: Popscore! På vokal og gitar; Frode Aga. Gitar og vokal; Ole Rasmus Hjelle. Gitar og vokal; Otto Pay. Bass og vokal; Odd Inge Rand. Trommer: Alf Magne Hillestad.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.