Popscore: Sweet EP

Sekstett med geografisk utgangspunkt i nordvestlandet og Oslo-området. Med andre ord - studenter. De debuterer med en 5-spors EP, og her er det all grunn til å holde øra på vidt gap.


Det første jeg tenkte var: Ultravox! Men jeg skjønte raskt at det hadde mest med vokalisten, Frode Aga, å gjøre - ikke bandet som sådan.

Popscore er nemlig ikke noe tilbakeskuende pop-band. Men pop-band, det er de.

Hvor ofte hører du et mini-album der alle sangene er av en kvalitet slik at du ønsker å høre dem påny? Slik sett er "Sweet" et ypperlig innspill i debatten om "framtida" - som enkelte mener vil bestå av 4-5 timer lange album... Trøste og bære. Heller da, fem sanger som virkelig holder!

Popscore kan tilsynelatende det meste innen sin sjanger allerede. De skriver like stilreint som Frank Hammersland, og er like gode enten de køler på eller er ute etter mer luftige og ledige stemninger.

Uttrykket "køler på" skal forresten ikke oppfattes for bokstavelig. Popscore er et sofistikert pop/rock-band som legger stor vekt på varierte arrangement, til fordel for bånn pinne hele tida. Oppsiktsvekkende nok, all den stund de er satt opp med to gitarer (og altså ikke keyboards). I slike tilfelle fins det nesten alltid i hvert fall en gitarist som bare stille amp'en på 11... Men ikke i Popscore. (Fins han, får han i så fall ikke lov.)

Anbefales på det varmeste, og vi presenterer: Popscore! På vokal og gitar; Frode Aga. Gitar og vokal; Ole Rasmus Hjelle. Gitar og vokal; Otto Pay. Bass og vokal; Odd Inge Rand. Trommer: Alf Magne Hillestad.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.