Millencolin/Midtown: No Cigar/Let Go (MCD)

De svenske skatepunkerne Millencolin har solgt til gull i Australia med sin siste - Pennybridge Pioneers - som kom i fjor. Singelen "No Cigar" skulle egentlig ikke ut i Europa i det hele tatt, men den kom likevel, pressa sammen med to bonuslåter i tillegg til to mpg-videoer. Og ikke nok med det; dette er nemlig en splittEP med New Jersey-skaterne og Warped Tour-akuelle Midtown, som også serverer tre låter, i tillegg til én video.


Millencolin overbeviste som liveband på Rockefeller i fjor høst, men i studioversjonen av "No Cigar" viser seg dessverre ikke som noe mer enn en ordinær skatepunker. Da har de mer å formidle på bonuslåta; en remix av "Buzzer" fra det seks år gamle albumet Life On A Plate. Der er iallefall tempo og intensiteten på et nivå som gjør det enkelt å hengi seg.

Men her er mer lokkemat, i det de legger ved den uutgitte "Blackeye" og videoene til "Fox" og "Penguins & Polarbears", der spesielt "Fox" er meget underholdende i sin hyllest til scooter'n sin med det megetsigende refrenget She's the best ride I ever had.

I det Midtown tar over vokalen, slår det meg hvor svensk Millencolin låter. Uten å være stygg mot broderfolket, går assosiasjonene raskt til en polare jeg møtte på Roskilde år tilbake, som i ørska bare var opptatt av å ytre hvorfor han var der: - Ja' ska titta på Lintån Kvesi Jånsån.

Uannsett overbeviser Midtown stort i smakebiten - "Let Go" - fra deres siste album, Save The World, Loose The Girl. Dynamisk og fengende skatepunk av godt merke.

Bonuslåtene deres - "Get It Together" og "You Should Know" - er begge demoer for den neste skiva, og trenger helt tydelig mer tid og rom før de er klare til å representere. Emocore blir fort kjedelig hvis ikke dynamikken er tilstrekkelig tilstede.

Da har jeg mer sans for videoen "Just Rock And Roll" fra siste album. Låta har et pangrefreng i God I wish I could hate you for the rest of my life, der bandet prøver å bringe sine jødiske røtter i forlegenhet gjennom å provosere fram kompromitterende situasjoner. Love it!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Svensker på harrytur over grensa

(02.08.23) Skatepunkerne i Millencolin tok den korte veien over grensa for å spille på Månefestivalen, og det er ikke så mye mer å si enn at de gikk på jobb under sedvanlige forhold.


Millencolin: The Melancholy Collection

(29.03.99) Dette er ingen ordinær Millencolin-utgivelse, men en oppsummering fra ’93 til ’97, bestående av deres to første ep’er, b-sider fra singler og låter fra samlere. Som alltid utvilsomt Millencolin; svensk “skatepunk” med høy melodiføring, og uten overraskelser.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.