Brain Donor: She Saw Me Coming (sgl)

Det er debutsingelen til ett av Julian Copes - fra Teardrop Explodes - mange prosjekter. Med seg har han Martin, Doggen (aka Sid Mooneye), Kev og Thighpaulsandra fra Spiritualized. Odinist-rawk, er hva de kaller stilen som lener seg langt og godt oppå Stooges-albumet Funhouse. - Brain Donor are forward-thinking motherfuckers, uttalte Julian Cope angående lanseringa av bandet. Eller krautrockere som spiller Speed King - punkutgaven av Blue Cheer?


Faktum er at det er blytungt i bassen, seig-riffa i gitaren og skikkelig tøyd i vokalen. Trommene maler steady og tett. Mens folk på Copes alder forventes å lage ballader med strykere, går han tilbake til tenåra sine i Liverpool, før The Crusial Three og DIY-bølgen nådde Merseyside.

Julian ser Brain Donor som - Den naturlige måten å summere opp alt shamanistisk og odinistisk og veldig, veldig menneskelig. Med dette bandet er han for første gang på gudene veit hvor mange år, livebassist i et band. Jeg tror han digger det noe voldsomt.

Singelen er gitt ut i 1000 eks. på vinyl og ubegrensa på CD. Neste singelen deres heter "Get Off Your Pretty Face/Who Will Entertain Your Moron?" Den er visstnok like bra. Donorland eksploderer med disse to-klov-hovede Pan-shamane friksa.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Julian Cope comeback!

(03.04.00) Julian Cope, en gang bandleder i The Teardrop Explodes, og før det i bandet The Crucial Three, sammen med Ian McCulloch (seinere Echo & The Bunnymen) og Pete Wylie (seinere Wah! Heat), har etter to år i skjul plutselig gjort fire opptredener på én helg!


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.