Brain Donor: She Saw Me Coming (sgl)

Det er debutsingelen til ett av Julian Copes - fra Teardrop Explodes - mange prosjekter. Med seg har han Martin, Doggen (aka Sid Mooneye), Kev og Thighpaulsandra fra Spiritualized. Odinist-rawk, er hva de kaller stilen som lener seg langt og godt oppå Stooges-albumet Funhouse. - Brain Donor are forward-thinking motherfuckers, uttalte Julian Cope angående lanseringa av bandet. Eller krautrockere som spiller Speed King - punkutgaven av Blue Cheer?


Faktum er at det er blytungt i bassen, seig-riffa i gitaren og skikkelig tøyd i vokalen. Trommene maler steady og tett. Mens folk på Copes alder forventes å lage ballader med strykere, går han tilbake til tenåra sine i Liverpool, før The Crusial Three og DIY-bølgen nådde Merseyside.

Julian ser Brain Donor som - Den naturlige måten å summere opp alt shamanistisk og odinistisk og veldig, veldig menneskelig. Med dette bandet er han for første gang på gudene veit hvor mange år, livebassist i et band. Jeg tror han digger det noe voldsomt.

Singelen er gitt ut i 1000 eks. på vinyl og ubegrensa på CD. Neste singelen deres heter "Get Off Your Pretty Face/Who Will Entertain Your Moron?" Den er visstnok like bra. Donorland eksploderer med disse to-klov-hovede Pan-shamane friksa.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Julian Cope comeback!

(03.04.00) Julian Cope, en gang bandleder i The Teardrop Explodes, og før det i bandet The Crucial Three, sammen med Ian McCulloch (seinere Echo & The Bunnymen) og Pete Wylie (seinere Wah! Heat), har etter to år i skjul plutselig gjort fire opptredener på én helg!


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.