Cerrato: The Ghost EP

Kongsvingerbandet Cerrato gjorde seg tidligere i år bemerka på Osito-samleren Sement #2, der spanjolene og kjernen i gruppa Maria og Luis Cerrato lot sin latinske lidenskap strømme ut gjennom den vakre og samtidig dystre "Gentle Kiss". På deres første EP gir de oss mer skjønn lidelse i forlengelsen av sødmen fra blod og tårer som følge av Middelhavkjærlighet.


Rytmeseksjonen i bandet er rotekte og blodnosk, men blir likevel bare illustratører når sangerinne Maria legger avgårde på sine sjelfylte og maniske eskapader av noen teatralske melodier og stemningstepper. Stemmen hennes er intens, gjennomtrenger og overskygger ofte det meste av det som skjer av detaljer i kompet.

Kanskje lar de henne få litt for stor plass, for den låta som fungerer best er definitvt "Simple Song", der rytmeseksjonen endelig benytter sjansen til å markere seg. En poprocker med fint sving, og i kombinasjon med Cerroto'enes lidenskap gir det helheten et internasjonalt snitt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Diverse Artister: Sement #2

(21.03.01) Samlealbum er som regel en ujevn affære. Likevel kan den skjule små bortgjemte perler. Sement #2 er en promoskive for en minifestival som går av stabelen på Betong til helga, der flere av framtidas flaggbærere i norsk musikk skal utfolde seg. Utgitt på den nystarta og uavhengige Osito-labelen.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.