Cerrato: The Ghost EP

Kongsvingerbandet Cerrato gjorde seg tidligere i år bemerka på Osito-samleren Sement #2, der spanjolene og kjernen i gruppa Maria og Luis Cerrato lot sin latinske lidenskap strømme ut gjennom den vakre og samtidig dystre "Gentle Kiss". På deres første EP gir de oss mer skjønn lidelse i forlengelsen av sødmen fra blod og tårer som følge av Middelhavkjærlighet.


Rytmeseksjonen i bandet er rotekte og blodnosk, men blir likevel bare illustratører når sangerinne Maria legger avgårde på sine sjelfylte og maniske eskapader av noen teatralske melodier og stemningstepper. Stemmen hennes er intens, gjennomtrenger og overskygger ofte det meste av det som skjer av detaljer i kompet.

Kanskje lar de henne få litt for stor plass, for den låta som fungerer best er definitvt "Simple Song", der rytmeseksjonen endelig benytter sjansen til å markere seg. En poprocker med fint sving, og i kombinasjon med Cerroto'enes lidenskap gir det helheten et internasjonalt snitt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Diverse Artister: Sement #2

(21.03.01) Samlealbum er som regel en ujevn affære. Likevel kan den skjule små bortgjemte perler. Sement #2 er en promoskive for en minifestival som går av stabelen på Betong til helga, der flere av framtidas flaggbærere i norsk musikk skal utfolde seg. Utgitt på den nystarta og uavhengige Osito-labelen.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.