Nitin Sawhney: Prophesy
Måste jag få be om den allra största tystnad: Dette er alvor. Nitin Sawhney har med sitt femte album kommet opp med ei kultskive av dimensjoner. "Prophesy" er ikke så heftig som Trickys "Maxinquaye", og egentlig ganske annerledes - likevel. I skjæringspunktet mellom allverdens folkemusikk, pop, jazz og house står "Prophesy" som en påla. Om noen musiker per i dag lever etter parolen om å ta historia med seg inn i framtida - ja, så heter mannen Nitin Sawhney.
Han begynte med klassisk piano, men spiller i dag stort sett alt mellom himmel og jord som lar seg bespille. Han er britisk-asiat; andre generasjons innvandrer - et utgangspunkt for musikalske seilaser som i og for seg burde være vidtfavnende nok. Men Sawhney stopper ikke der.
Etter at de grunnleggende ideene til "Prophesy" var på plass, la han ut på ei laaaaang reise. Brasil, Sør-Afrika, India, Australia, USA, Spania... overalt henta han inspirasjon. Stemninger.
Resultatet er et praktverk av ei plate som på uforlignelig vis speiler kloden anno 2001, og en gjennomgående fortellerstemme sier sitt om at Sawhney er en mer enn normalt reflektert herremann.
Men først og fremst handler dette om musikk. Fullstendig unik musikk.
Det fortelles at flere hundre musikere har vært involvert. God knows. For meg kunne plata like gjerne vært produsert på Sawhneys kjøkken.
Det er vanskelig å si hva det egentlig er, men kanskje er det trip hop - i en slags utvida, global forstand. I denne sammenhengen er kamp mot globaliseringa fullstendig feilslått!
På gjestelista: Natacha Atlas, Nelson Mandela, Trilok Gurtu m.fl.
Ei revolusjonerende flott plate! The soundtrack of our lives.
Del på Facebook | Del på Bluesky