Emmylou Harris: Anthology - The Warner/Reprise Years

I et lyst øyeblikk, medga Casino Steel overfor undertegnede at han bare visste om en artist som aldri hadde gjort ei dårlig plate: Emmylou Harris. Uttalelsen har faktisk veldig mye for seg. Er det rart en samling av de beste tinga hun gjorde for Warner/Reprise Records i tidsrommet 1975-90 er blitt en helt usedvanlig lekker affære?


Mange var nok viktige i Emmylous unge år. Sjøl liker hun å trekke fram Bob Dylan som kreativ inspirasjonskilde; hvilket jo ikke forteller så lite om hvor lenge han har holdt det gående! For Emmylou Harris er født i 1947!

Som musiker, og kompanjong, er det liten tvil om at Gram Parsons er navnet. Etter at han hadde brutt med Flying Burritos, kom de to til å møtes - på scenen - en gang i 1971. "Jeg var hans publikum," sier Emmylou - "fordi jeg var vokst opp med både folk og rock'n'roll".

Ble det country? Ja, country på et vis - mens country på på ingen måte var cool. Men Emmylou Harris var cool! I løpet av kort tid var hu navn mer enn godt nok - helt aleine.

Stilmessig, hva låtvalg angikk, lot hun seg aldri virkelig båssette. Således kunne hun, oppi all folk og country, i løpet av sine to aller første år som plateartist unne seg coverversjoner av så forskjellige sanger som "(You Never Can Tell) C'est La Vie" (Chuck Berry) og "Here There And Everywhere" (Lennon/McCartney).

Alt synes så naturlig med Emmylou Harris. Når hun først har sunget inn en sang, er det liksom ikke noen særlig vits i å gjøre den påny... Hør hva hun i 1980 gjorde med den tradisjonelle folksangen "Wayfaring Stranger"!

Som sagt; aldri bare country - heller ikke i denne perioden. Utover på 90-tallet kom hun til å fjerne seg enda mer fra country-puritanernes smak, en periode som altså ikke er representert på denne samlinga. Jeg velger å kalle hele smala for folk - folk; according to Emmylou Harris.

Intet mennesker er i stand til å frata henne all verdens cred.

"Anthology" inneholder hele 44 sanger, og inkluderer en fyldig booklet med akk så vakre bilder av akk så vakre Emmylou. (Hun gifta seg til stadighet en periode, og jeg skjønner hennes ektemenn veldig godt.)

Emmylou Harris tilhører allmendannelsen. Du kan neppe sies å ha ditt bibliotek i orden uten disse sangene i hus.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Den kristne rebellen Erik Hillestad

(05.05.26) Den er en anstrengelse å lese, og den må ha vært en anstrengelse å skrive. Men det er mödan värd, som svenskene sier. 500 sider mat for tanken.


Kneecap i smulere farvann

(04.05.26) På ingen måte noen lettvekter, men hviler det en spesiell ro over denne skiva?


Maksimalt Laibach

(04.05.26) Munnharpe, søttitalls disco, beinhard techno og politisk budskap. Laibach har aldri vært minimalister, men her har maksimalismen tatt over fullstendig!


Det fins bare et United – Leeds United

(03.05.26) Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg holdt med Leeds. Hvilken historiebok!


Bernarr legger lista høyt - og lykkes

(03.05.26) Durand Bernarr: Blakk, sliten og forelsket ... men bedre enn noensinne!


Rusk i Turbo'n

(02.05.26) Det er blitt noen år siden sist jeg så Turbonegro live, og var nysgjerrig på om jeg husket hvordan bandet fungerte live med «han nye» vokalisten (2011/Tony S). Så da var det bare å spenne på seg Conversene, den svarte dongerijakka — nei, ikke båthatt — og sette kursen mot Rockefeller for å sjekke tilstanden på Turbo anno 2026.