Pennywise: Land Of The Free

Skatepønk gutta i Pennywise er tilbake med sin sjette, og kanskje beste utgivelse noensinne. Land Of the Free er 14 kjappe blasts med melodiøs Bad Religion-pønk med lett allsang på refrenga.


Pennywise har ikke forandra seg så mye de siste ti åra men melodiene sitter bedre og bedre for hver skive.

Denne gangen har gutta bestemt seg for å bli litt mer politiske, gjennom demobilde som cover og låter som "W.T.O Fight Song", "Fuck Authority" osv.

Perfekt soundtrack for en hver kjøpekraftig rebell i middelklasse/high-school- sjangeren i såvel California som Oslo. For oss andre virker det som en rimelig påtatt holdning.

Uansett om tekstene til en viss grad faller igjennom, så er det ikke til å komme bort fra at dette er ei bra skive. Låter som "Time Marches On", "Land Of The Free" og "The World" (sjekk ut allsang refrenget!) er noe av det beste Pennywise har gjort noensinne!

Innen sin sjanger må dette være en av de beste utgivelsene på lange tider. Likte Du Bad Religion rundt "Against The Grain" og "No Control"-tida, ja da liker du denne. Perfekt å gå på tryne i Rampen til!

"Land Of The Free" anbefales.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Chili Peppers og Mudhoney i Circle Jerks-hyllest

(07.08.01) Hello Records planlegger en tribute-skive til Circle Jerks. Overskuddet i sin helhet gå til medisinsk hjelp for Circle Jerks-vokalist Keith Morrris som lider av en Adult Onset Diabetes eller sukkersyke. Mudhoney og Red Hot Chili Peppers er blant artistene som vil bidra til å få unna regningene for Keith.


Nytt album fra Pennywise

(02.04.01) Pennywise er snart ferdig i studio. Albumet kommer rett før St. Hans, og får tittelen "Land Of The Free".


Offspring støtter etterlatte

(06.04.00) The Offspring, Social Distortion, Pennywise, X og T.S.O.L. er blant artistene som deltar i en støttekonsert 6. mai, for barna til Social Ds gitarist Dennis Danell, som døde i en bilulykke som følge av hjerne-aurenisme for en drøy måned sida.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.