Danko Jones gjorde Oslo til sin hjemby

(Oslo/PULS): - I'm so excited 'cause I can hear the sound of Love! En opplada Danko Jones sjarmerte hovedstadspublikummet sitt på So What 1. pinsedag. Uten å gå på akkord med det småarrogante sex appeal-imaget sitt, klarte The Mango Kid å tilfredstille begge kjønn da han fylte opp halve repertoaret sitt med låter fra sin eneste europeiske utgivelse - I'm Alive And On Fire - selv om noen av låtene unektelig mista noe kjønn av å bli speeda for mye opp.


Danko Jones / /


Kanadiske artister på turné i Europa er nesten alltid sponsa av statlige støtteordninger. Slik blir det mulig for Danko Jones å holde tre konserter i Norge uten å ta inngangspenger. Det er bra, samtidig som det desverre for enkelte gjør konserter mindre aktraktive og billige. Heldigvis var ikke det tilfelle i går kveld, der langt flere enn de som til nå har kjøpt skiva befant seg.

Danko Jones - aka The Mango Kid, Dr Evening eller bare Babe - gjorde iallefall ikke skam på den kanadiske ære. Sammen med bassist og trommis, kjørte de en knallhard session med bluesy rock'n'roll, ikke ulikt en tenkt Jimi Hendrix uten alle ekstravaganser og soloer, men med mye av det samme groovet og hofteappellerende stinget i riffet.

Naturlig nok var responsen størst på låtene The Kid hadde valgt fra Europa-skiva si, men jeg observerte en hanekam-punker som poga midt inne foran scena i konstant lyft-cymbal-positur, men hadde visstnok fulgt Danko rundt på samtlige gig'er på kontinentet og hadde således det meste under skinnjakka.

Mellom låtene kom alle de politiske meldingene om raseidentitet og inkludering, og The Kid hadde få problemer med å få publikum til unisont å føle seg hjemme i kjellern i Grensen, gjennom meldinger som - If Oslo is a Caramel City, you people make me feel at home..

Låtene i seg sjøl er på langt nær så politiserte, og underbygger istedet den sexy feel'en i rytmene, toppa av linjene "You can have me for a day, but baby take me for å weekend" og I keep the backseat for lovin', I like to drive up front, And when we're makin' out, I keep your boyfriend in the trunk" fra hhv. den himmelske "My Love Is Bold" og den mer punka "Cadillac".

Med sin pågående sjarme og iver etter å komme i kontakt med publikum, satt The Mango Kids kjappe og stenhårde settliste standard for en kveld der Oslo og So What-publikummet fikk minst én god grunn til å haste til nærmeste platesjappe, når Pinsehelga endelig slipper sin klastrofobiske og gudsfryktige grep over åpningstidene.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Danko Jones: Below The Belt

(23.05.10) Danko Jones prøvde seg med litt snillere rock på «Never Too Loud». Stor feil. Med «Below The Belt» er det igjen solide ballespark som blir servert.


Danko Jones is it (Sound of Love)

(03.05.04) (Bergen/PULS): If you wanna do it, do it right, synger Danko Jones. Og det var en parole mr. Jones fulgte under Ole Blues.


Mange nye navn til Øyafestivalen

(26.06.01) - Dette blir en historisk festival! Folk kommer til å prate om den første Øyafestivalen i Middelalderparken i flere tiår framover. Slik åpna So What-sjef Claes Olsen pressekonferansen som skulle avsløre tilveksten på årets Øyafestivals bandliste. Etter å ha forsøkt seg i fem år med å få de amerikanske artcore-rockerne Blonde Redhead hit, har endelig Claes lyktes. Ellers er Pinsens store So What-konsert med kanadiske Danko Jones allerede legendarisk, og festivalledelsen kunne stolt legge til også dette navnet på lista. Festivalen strekker seg i år over tre dager, fra torsdag 9. til lørdag 11. august. Torsdagen foregår konsertene imidlertid på klubbnivå i sentrum.


Danko Jones miniturnérer Norge

(30.05.01) Den kanadiske inkarnasjonen av det nihilistsike rock'n'roll-dyret - ogsŒ kalt Danko Jones - gj¿r sju konserter i Skandinavia, hvorav tre av de blir avholdt her fra s¿ndag. Oslo, Bergen og Skien fŒr *ren og gleden av å oppleve en artist som virkelig har markert seg med et av Œrets forel¿pig mest potente album. S¿ndagens konsert pŒ So What er tilogmed gratis!


Danko Jones: I'm Alive And On Fire

(27.04.01) Etter å ha gitt ut tre CDer i hjemlandet Kanada, kommer Danko Jones her med sitt første album for det europeiske markedet. Bandet har blitt sammenligna med alt fra Rocket From The Crypt og Jon Spencer Blues Explosion til Rollins Band og AC/DC, og energien på denne skiva ligger iallefall ikke tilbake for de overnevnte. Deres arrogante, rufsete og sexy rock'n'roll er av en type som får gutta til å bange huet og jentene til å drømme seg bort når Danko skyter fra hofta.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.