Don Juan Dracula: Perfect Girl/Annoying Boy EP
Småeksentrisk Oslo-duo som i fjor ga ut ut albumet A NRK Documentary. Her er de tilbake med en firespors EP, med varierende innhold. Varierende med hensyn til låttyper, vel og merke. Soundmessig holder de seg innafor en slags lo-fi elektronisk paintbrush'a 80-tallspop.
Åpningslåta "Perfect Girl" er erkeklisjén på 80-tallspopens minste felles multiplum. Med et veldig umiddelbart refreng, et refreng som igjen er rappa fra en 60-talls hit som jeg ikke engang kommer på hva heter lenger, mest fordi låta seinere har vært skrevet om og banalisert ned til en tv-reklamelåt for Jackpot (Takes You There?) eller noe i den duren. (Det dreier seg selvfølgelig om slutten av refrenget på Jimmy Cliffs "You Can Get It If You Really Want". Slik forvitrer musikkkunnskapen som følge av liberalismens degenerering av kulturen, egen anm.).
Egenarten tilføres således i skjæringspunktet mellom popmelodiene og et banalt enkelt lo-fi-komp som inneholder en billig rytmeboks og ditto billige japanske leketøy. Låta kunne nok blitt en mindre hit, hvis det rette selskapet hadde pusha den riktig. Så mye ressurser har dessverre ikke lille Switchoff.
Jeg har vel så sansen for "Jetlag", nok en erke-80'taller, med sitt karakteriske syntbassdriv. For ikke å glemme det bowie'ske refrenget i "Dancing Queen". Avslutninga med den melankolske "Mexico"s magiske synth-tema i kombinasjon med en hypnotisk frasering i overgangen til andre refreng er likevel skiva høydepunkt, og maserer nostagien til bristepunktet for gode 80-tallsvibber. Frekt som faen, men fullt lovlig.
Don Juan Dracula spiller kl. 16:50 på Rådhusplassen under Musikkens Dag førstkommende lørdag. Hvis du har øvd på disse låtene på stereo'n hjemme før avreise, kan det bli en riktig festig opplevelse.
Del på Facebook | Del på Bluesky